Skatt og avgifter

Kreativitet og skatt

Et system med omvendt skattekreditt vil fjerne insentivet internasjonale foretak har til å bokføre størst mulig utgifter i ”høyskatteland” som Norge, skriver Steinar Juel.

Steinar Juel

Publisert: 14. desember 2017

I høst er det det igjen skrevet mye om internasjonale skatteunndragelser og -omgåelser, denne gangen knyttet til lekkasjene i de såkalte ”Paradise Papers”. Det er bra media setter søkelyset på skatteunndragelser og aggressiv skatteplanlegging, for det trengs å mobilisere en sterk opinion for å få til endringer. Motkreftene er veldig sterke. Skatteunndragelser er kriminalitet, mens aggressiv skatteplanlegging er lovlige omgåelser og utnyttelser av hull og forskjeller i enkeltlands skattelovgivning. En skulle trodd at myndighetene i de fleste land var interesserte i å få tettet hull og omgåelsesmuligheter, slik at internasjonale selskapers inntekter kom til beskatning i de land hvor verdiskapningen fant sted, og ikke ender opp i et lav- eller nullskatteland. Så enkelt er det imidlertid ikke.

Irland er et lavskatteland (selskapsskattesats på 12 prosent, mot 23 i Norge fra 2018) hvor et selskap som Apple i tillegg har forhandlet seg frem til en særegen lav skattesats. Det har gjort at Apples postkasseselskaper i Irland er blitt bokføringsstedet for konsernets salgsinntekter i Europa. EU-kommisjonen har erklært at den særegne lave skattesatsen representerer ulovlig statsstøtte, og har bedt irske myndigheter kreve tilbakebetalt 13 milliarder euro (tilsvarende 130 milliarder kroner) fra Apple. En kunne tenkt seg at irske myndigheter ville vært glade for hjelp fra EU-kommisjonen til å motstå presset fra store konsern som Apple til å innrømme skattekonsesjoner, og gjerne skulle hatt tilbake 13 milliarder euro. Men nei, irsk myndigheter har nektet å kreve tilbake pengene fra Apple, og EU-kommisjonen besluttet derfor i oktober å ta saken til EU-domstolen.

Det internasjonale samarbeidet for tetting av skattehull har økt de siste årene og gitt viktige resultater, i form av informasjonsutveksling og harmonisert anbefalinger om regler for begrensning av overskuddsflytting. Alt internasjonalt samarbeide om skatt er basert på frivillighet, anbefalinger og konsensus. Det finnes ingen overnasjonale myndigheter på skatteområdet, selv ikke i EU. Skatt er i utgangspunktet ikke en del av EU-systemet, noe som er årsaken til at EU-kommisjonen bruker lovgivningen om statsstøtte når de utfordrer Apple. EU-domstolens dom i denne saken kan få stor betydning for Kommisjonens muligheter til å følge opp tilsvarende saker.

Spørsmålet som bør stilles i Norge, er om vi også kan gjøre mer selv. Trolig kan vi det. Jeg har tidligere pekt på at staten som stor eier av selskaper som operer internasjonalt bør formulere klare forventninger til hvordan selskaper som Statoil, Statkraft, Telenor og andre opptrer på skatteområdet. I meldingen om skattereformen (Meld. St. 4 (2015-16)) peker regjeringen på at kildeskatt trolig kan brukes mer for å hindre at inntekter flyttes fra Norge til lavskatteland. Det bør følges opp, så aggressivt som mulig.

Et tredje forslag er at det bør gjøres noe med fradragsretten datterselskaper i Norge har i skatteligningen for interne utgifter, det vil si utgifter betalt til andre selskaper i konsernet. Organisasjonen Publish What You Pay (PWYP) har lansert et forslag om at når et internasjonalt konsern betaler for eksempel 5 prosent i skatt på sitt samlede overskudd, så bør det ikke få fradrag på 23 prosent (norsk selskapsskattesats fra 2018) på konserninterne utgifter i Norge. Det bør være harmoni mellom satsene brukt til å redusere skatten i Norge på grunn av interne utgifter, og den satsen som brukes når konsernets samlede overskudd beskattes. Det vil si, i dette eksempelet bør satsen 5 prosent brukes til å beregne skattefradaget på interne utgifter i Norge.

PWYP kaller systemet for ”omvendt skattekredit”. Betegnelsen er knyttet til ordningene som brukes for å hindre dobbeltbeskatning, det vil si at et selskap ved skatteligningen i ett land får fradrag (skattekredit) for skatt betalt i andre land. Ved omvendt skattekredit får et datterselskap tilleggsskatt fordi interne utgifter det har gir større skattefradrag enn det inntektene utgiftene ender opp som i et moderselskap blir ilignet av skatt. Dersom omfanget av skattehull og nullskatteland går ned, slik at konsernets skattesats stiger til 15 prosent og etterhvert blir likt den norske på 23 prosent, så vil skattetillegget på det norske datterselskapet avta og tilslutt bli null.

Et system med omvendt skattekreditt vil fjerne insentivet internasjonale foretak har til å bokføre størst mulig utgifter i ”høyskatteland” som Norge. Det er videre et system jeg er blitt fortalt kan iverksettes av Norge uten at det kreves nye avtaler med andre land. Forslaget om omvendt skattekredit er kreativt og bør følges opp så fort som mulig.

Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 12.12.17. Se også:

https://www.civita.dev08.dekodes.no/publikasjon/selskapsbeskatning-og-skatteplanlegging

Publisert: 13. september 2023