Agendas selektive interesse for fakta
Det er ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende. Tvert imot indikerer informasjonen vi har, at omfanget er mindre enn for få år siden. Torstein Ulserød i Dagbladet.
Publisert: 12. oktober 2018
Debatten om arbeidslivskriminalitet (a-krim) er basert på en virkelighetsforståelse om at slik kriminalitet er et enormt samfunnsproblem som stadig øker i omfang. I en kronikk i Dagbladet nylig skrev jeg at den beskrivelsen vi hører fra omtrent alle aktører i denne debatten, trolig overdriver omfanget av problemene. Det er for eksempel ikke grunnlag for å si at omfanget av arbeidslivskriminalitet er stadig økende, som blant annet er et sentralt premiss i Regjeringens strategi mot a-krim.
TVERT IMOT indikerer den informasjonen vi har at omfanget er mindre enn for få år siden, og ikke spesielt stort i dag sett i et lengre historisk perspektiv. Kronikken er basert på et Civita-notat som gjennomgår de mest sentrale studiene av omfanget av a-krim i Norge.
Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda kritiserer meg i et innlegg i Dagbladet 5.oktober for å bagatellisere problemene. Nagell erkjenner at det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget av a-krim basert på de studiene som er tilgjengelig. Likevel undrer hun seg over at noen bruker tid og krefter på å påpeke dette. Vi burde heller laget handlingsplaner for å bekjempe problemene.
TIL DETTE ER det å si at det ikke er noen mangel på handlingsplaner mot a-krim. «Alle» lager dette for tiden. Og det er bra. For a-krim er utvilsomt et problem som bør tas på alvor. Men det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle om problemene overdrives i den gode saks tjeneste. Det er alltid en fare for at tiltak mot selv de klareste samfunnstrusler kan drives for langt eller medføre dårlige prioriteringer, og det er derfor viktig at politikken er basert på et mest mulig riktig virkelighetsbilde.
DETTE SKULLE MAN tro at Agenda også var interessert i. Agendas nylig tiltrådte leder, Trygve Svensson, løfter i et intervju i forbindelse med sin nye jobb, frem at noe av det han er mest opptatt av er å «bidra til debatter som er forankret i ekte kunnskap, fag og fakta». Basert på Nagells innlegg kan man kanskje mistenke at Agendas interesse for fag og fakta varierer litt med hvilket politisk prosjekt det er som rammes av faktaene.
Hvis Nagell mener det er «oppkonstruert» å diskutere omfanget av a-krim, er det fristende å spørre på hvilke områder Agenda mener det er viktig med «ekte kunnskap og fakta», og hvilke områder det ikke er så nøye med dette, fordi vi må «konsentrere oss» om å «styrke arbeidet» mot eller annet.
Innlegget var publisert i Dagbladet onsdag 10. oktober 2018.
Relatert
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.
Vilkårlig om kommunene etterfølger loven
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
