Frihandelsavtaler kan ikke erstatte EØS
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til. Jan Erik Grindheim i Nationen.
Publisert: 25. februar 2019
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til.
Et lite land som Norge, med en åpen økonomi og en velutviklet velferdsstat med basis i et økonomisk bærekraftig næringsliv, trenger et marked som er større enn det norske. Derfor sier sentralbanksjef Øystein Olsen at EØS-markedet er hundre ganger større enn det norske.Dette liker ikke Eva Nordlund, siden hun mener EØS «åpner for sosial dumping – som flyter fritt langt inn i norsk arbeidsliv og øker forskjellene på folk» (Nationen 21.2.2019). Ja, sosial dumping er et stort problem i Norge, men det er ikke EØS-avtalens skyld. Det skyldes at noen er villige til å bryte de lover og regler for arbeidslivet som gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Hvis norske bedrifter og arbeidsplasser skal være konkurransedyktige internasjonalt, er ikke frihandelsavtalen fra 1973 som Nordlund vil erstatte EØS-avtalen med, verdt noen ting. Den og andre tradisjonelle frihandelsavtaler, regulerer bare hvordan varer og (i visse tilfeller) tjenester kjøpes og selges over landegrensene, mens EØS-avtalen også regulerer hvordan disse produseres og konsumeres.
Dette er noe helt annet, og langt viktigere for et velutviklet velferdssamfunn som det norske, enn det tradisjonelle handelsavtaler og avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gir.
Skulle vi følge slike avtaler, ville ikke norske bedrifter og arbeidsplasser være konkurransedyktige på de vilkår de er det i dag i vårt viktigste marked, men bli utkonkurrert av land som ville kunne dumpe lønninger, fjerne reguleringer i arbeidslivet og slurve med helse, miljø og sikkerhet etc.
Gjennom EØS-avtalen sikres det motsatte: disse landene må forbedre sine arbeidsmarkeder for å nå en høy felleseuropeisk standard.
Når det gjelder NHOs frykt fra 1994 om at norske arbeidsplasser ville forsvinne om vi ikke ble medlem av EU, var det antagelig helt riktig. Men arbeidsplassene forsvant ikke, fordi vi ble med i EUs indre marked gjennom EØS.
Det som ikke ble inkludert, var jordbruket. Der har det gått motsatt vei. I 1995 var det 80.226 gardsbruk i drift i Norge, i dag er det 39.621.
Innlegget er publisert i Nationen 23.2.19.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.