Civita er åpen for alle
Øyvind Andresen mener jeg bruker et «retorisk grep» for å ødelegge hans troverdighet når jeg omtaler han som marxist (4.3.). Men marxist er altså noe han kaller seg selv, og det er ikke så rart, skriver Kristin Clemet i Fædrelandsvennen.
Publisert: 7. mars 2019
Øyvind Andresen mener jeg bruker et «retorisk grep» for å ødelegge hans troverdighet når jeg omtaler han som marxist (4.3.). Men marxist er altså noe han kaller seg selv, og det er ikke så rart.
Han er eller har vært aktiv i Rødt, som «baserer sin forståelse av samfunnet på marxistisk teori». Andresens retoriske grep er derfor mer oppsiktsvekkende. Han mener at Civita «skjuler» sin agenda, og at vi er «beinharde markedsliberalister».
Det er en grov påstand og en tendensiøs fremstilling av det vi står for. Civita er en liberal tankesmie, og vi mener derfor, i likhet med de fleste andre, at en velfungerende markedsøkonomi er det beste økonomiske systemet vi kjenner. Planøkonomi, som Rødt vil ha, har aldri greid å produsere hverken velstand eller god fordeling.
Det kunne være interessant å vite hvordan vi «skjuler» agendaen vår i Civita. Vi arrangerer en masse møter, snart også i Kristiansand, som er åpne for alle, og som strømmes. Vi har så langt gitt ut om lag 350 publikasjoner, og nesten alle kan lastes ned og leses av hvem som helst. Resten kan bestilles. Vi arrangerer kurs og seminarer, som er åpne for alle.
Andresen vet åpenbart ingenting om hva vi gjør, men tillater seg likevel å spre usannheter om oss. Atlas Network er en paraplyorganisasjon for mange og svært ulike liberale tenketanker over hele verden. Atlas har selv oppgitt at Civita er en partner. I praksis står vi på epost-listen deres og mottar informasjon om prisutdelinger og arrangementer. Det ideologiske mangfoldet blant tenketankene er enormt, og den som vil vite hva Civita og mine medarbeidere i Civita står for, kan lese våre publikasjoner.
Andresen har rett i at dokumentet «Skolen vet best!», som kom i 2002 da jeg var utdanningsminister, nevner Hanushek. Men stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet, som kom våren 2004, inneholder ikke noen referanser til Hanushek. Så vidt jeg kan se, er heller ikke dokumentet «Skolen vet best!» nevnt en eneste gang. Det betyr ikke at det hadde vært noe problem om stortingsmeldingen hadde nevnt disse – det betyr bare at Andresen tar feil når han prøver å gjøre Hanushek til en sentral premissgiver for Kunnskapsløftet.
Andresens innlegg fremstår som et oppkok av lignende innlegg fra ytre venstre, som vi leser med jevne mellomrom. Påstandene som fremsettes, virker konspiratoriske og komiske for oss som jobber i Civita og formodentlig for de mange tusen menneskene som på ulikt vis har og har hatt befatning med Civita. Og hvis noen av Fædrelandsvennens lesere er i tvil, vil jeg anbefale at de orienterer seg på Civitas hjemmeside civita.no og eventuelt bestiller våre nyhetsbrev. Det er gratis og uforpliktende for alle som er interessert i våre publikasjoner, møter, kurs og artikler!
Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 6. mars 2019
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Ketil Solvik-Olsen til Civita
Det konservative partiet i Storbritannia kan snart være historie
MAGA-bevegelsens «sado-konservatisme»
Liberale trenger også konservative
