Forståelig motstand

Den politiske og rettslige spliden eiendomsskatt skaper i Oslo illustrerer hvor galt det kan gå hvis eiendom ikke beskattes på en rettferdig måte, skriver Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 9. september 2019

For å drive inn skatter mest mulig effektivt, med små virkninger på økonomien, kan eiendomsskatt eller reduksjon av rentefradraget være en løsning.

Eiendomsskatten er en skatt det er svært vanskelig å vri seg unna og som i mindre grad enn inntektsskatt, påvirker våre prioriteringer. Den kan være rettferdig, siden de som eier bolig, i snitt er mer velstående enn de som leier.

Når vi i dag har rentefradrag, men ingen beskatning av fordelen ved egen bolig, blir det skattemessig svært gunstig å legge ned mye penger i boliger, på bekostning av investering i næringsvirksomhet, f.eks. gjennom aksjer.

Eiendomsskatt har til felles med bompenger at det er en veldig synlig og konkret skatt. Det bidrar nok – i tillegg til at norsk selveierskap står sterkt – til stor motstand. Det er ikke et argument mot eiendomsskatt i seg selv, men det er et argument for at den bør utformes på en god måte – gjerne nasjonalt og som et bredt politisk kompromiss.

Problemet med kommunal eiendomsskatt er at det ikke nødvendigvis handler om å skatte effektivt, men om å sikre inntekter nok til høye kommunale utgifter. Kommunalt blir altså konflikten mer ideologisk: størrelsen på kommunens utgifter versus innbyggerne frihet over egne midler.

Den politiske og rettslige spliden eiendomsskatt skaper i Oslo illustrerer hvor galt det kan gå hvis eiendom ikke beskattes på en rettferdig måte. Skattlegging av eiendom kan være en god idé, men da bør det være basert på et premiss om at den innføres nasjonalt og at det samlede skattetrykket ikke går opp.

Innlegget var publisert i Dagbladet 7. september 2019.