Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
Publisert: 14. september 2020
Fleksibel skolestart har negative sider og begrensinger som bør diskuteres.
I forbindelse med at en ny undersøkelse viser at det er store kjønnsforskjeller i kunnskap og ferdigheter i barnehagen, har debatten om fleksibel skolestart våknet på nytt.
Camilla Stoltenberg, som ledet ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, er i Aftenposten 26.augustkritisk til at kun to kommuner skal starte forsøk med fleksibel skolestart og mener at det burde vært prøvd ut i større skala og på en systematisk måte for å få pålitelige svar på om det gir noen effekt.
Aftenposten støtter Stoltenberg på lederplass 28.august.
Undertegnende, som tilhørte flertallet i utvalget som var imot fleksibel skolestart, mener også at det er bra at det foregår forsøk med fleksibel skolestart. Mer kunnskap er sjelden et onde. Men slike forsøk har også store begrensinger som det er viktig å være klar over.
Som det fremgår av rapporten, vil den store utfordringen være at det ikke vil være mulig å skille effekten av fleksibel skolestart fra effekten fra endringer som skjer i alder ved måletidspunktet.
Sagt på en annen måte: Dersom man sammenligner resultatene på en prøve for 2.trinn for elever som starter på skolen som henholdsvis seksåringer og syvåringer, vil antall år i skolen være likt, men syvåringene vil gjøre det bedre fordi de er ett år eldre på prøvetidspunktet. Forskjellen man da finner, er en ren modningseffekt, ikke et resultat av at man startet på skolen ett år senere.
For å finne effekten av tidligere skolestart må man derfor se på utfall utenfor skolen eller ved avsluttet skolegang. Det er altså først etter minst 15 år man kan være helt sikker på at tiltaket reduserer kjønnsforskjeller i skoleresultater.
En viktig årsak til at flertallet i utvalget ønsket å videreføre dagens ordning er at fleksibel skolestart ikke har tilstrekkelig støtte i eksisterende forskning.
Faktisk viser en norsk studie (Leuven & Rønning, 2016) at aldersblanding på mindre skoler, som gjør at spennet i ferdighets- og utviklingsnivå blir stort innad i hver klasse, gir små positive læringsresultater.
Forskningsetisk bør man være ekstra varsom med forsøk på barn. Utvalgets flertall landet derfor på at de svært usikre positive effektene av fleksibel skolestart ikke veies opp av risikoen for negative konsekvenser.
Tiltaket har også en rekke prinsipielle problemstillinger. Et sentralt prinsipp er at det er skolens ansvar å tilpasse seg til elevens forutsetninger. Fleksibel skolestart snur dette prinsippet delvis på hodet, ved at skolen skal fordele elevene etter kognitiv og sosial utvikling.
Snarere enn at skolen skal tilpasse seg eleven, er det elevene som skal «sorteres» for å tilpasses skolen.
Og hvem skal foreta denne «sorteringen»? Hvordan håndtere uenighet? Hvordan hindre fordommer basert på elevenes sosioøkonomiske og etniske bakgrunn? Fører tiltaket til økt mobbing ved å lage et system som «sorterer» elevene etter «modenhet»?
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
En forkortet versjon av artikkelen var på trykk i Aftenposten 12.9.20.
Relatert
Aftenposten og skolen
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?
