Vi trenger messens ro, nattverd og tilgivelse

En omfattende velferdsstat og et dominerende marked hjelper ikke i livets eksistensielle faser. Men kirken har et språk for det vi ikke finner svar på.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 22. september 2020

En omfattende velferdsstat og et dominerende marked hjelper ikke i livets eksistensielle faser. Men kirken har et språk for det vi ikke finner svar på.

Uten kristendommen ramler Europa sammen, sa den kulturradikale forfatteren Sigurd Hoel etter krigen. Han var selv agnostiker. Hvordan Hoel skal tolkes kan diskuteres, men et svar finner vi hos Eivind Berggrav, som bidro aktivt til kirkens kritikk av nazistene. Han mente vi kristne har en plikt til å forsvare visse verdier i møte med statlig makt. Kirken er slik sett på sitt beste et etisk fundament, som forsvarer frihet og demokrati.

Overbevist om at kirken trengs

Vi lever i et rettighetssamfunn med en omfattende velferdsstat og et dominerende marked. Begge disse sfærene er viktige for oss nordmenn, men de stikker ikke dypt nok til å kunne gi oss hjelp i livets mer eksistensielle faser både på det personlige og sosiale plan. Fra et vitenskapelig ståsted kan det hevdes at religionen heller ikke gir svar. Nei kanskje ikke, men folk tror likevel. Kirken har et språk for å snakke om det vi ikke finner svar på, og den har forvaltet tro i generasjoner. Personlig er jeg overbevist om at kirken trengs. Når folk slutter å tro på Gud, så begynner de å tro på alt mulig, som filosofen Chesterton sa. Men da må også kirken tro – ikke reduseres til ren etikk.

En ung, gravid kvinne, som vurderer abort, blir heldigvis sjeldent fordømt i dagens samfunn. Skilsmisse er knapt et tabu lenger. Men de etiske valgene vi tar er kanskje likevel blitt vanskeligere, fordi de i så stor grad er blitt til helt private valg. Det kan være en tung bør å bære alene uten troens hjelp. Dagens folkekirke har en stor mulighet her. Få institusjoner sitter på så stor mellommenneskelig kompetanse og evne til å hjelpe mennesker.

Messens ro og sannhet

Søkende mennesker som blir møtt med at «alt er greit» føler seg ikke nødvendigvis frie eller tatt på alvor. Det kristne kravet om etterfølgelse kan smerte, men det frigjør. Det er fordømmelse og maktmisbruk i religionens navn Jesus protesterte mot. Messens ro, sannhet, etisk refleksjon, tro og tvil, nattverd og tilgivelse, vil alltid mennesker søke etter. Derfor har folkekirken en fremtid.

Innlegget er publisert hos Vårt Land 18.9.2020.