Troende sosialdemokrater

Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 11. oktober 2020

Flickr.com/Arbeiderpartiet

Siden slutten av 1970-tallet er sosialdemokratiet i Norge blitt mer markedsorientert. Det er like vanskelig for en del sosialdemokrater å innrømme, som det er for kristne avholdsfolk å innrømme at Jesus gjorde om vann til vin. «Me vett at det står der, men me liga det ikkje», er et kjent ordtak fra Jæren.

At sosialdemokrater også drikker markedets vin, ble svært klart under Jens Stoltenbergs første regjering fra mars 2000 til september 2001. Morgenbladet hadde i vår en grundig omtale av denne regjeringens reformer. Før Jens Stoltenberg ble statsminister, var han statsråd under Gro Harlem Brundtland. Hernes var også statsråd under Brundtland i mange år.

Mange tror kanskje at Brundtland først og fremst bør huskes for sine likestillingspolitiske bragder. De skal selvsagt ikke underkjennes, men vel så viktig var omleggingen av den økonomiske politikken. Hun var statsminister da Norge knyttet seg til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen.

Arbeiderpartiet forfekter vanligvis en mer venstrevridd politikk i opposisjon. Men i posisjon tok Brundtland opp tråden etter Kåre Willoch. Hun gjennomførte reformer som var mest hensiktsmessige for å nå politiske mål. Professor Einar Lie har kalt dette et paradoks. Det er lettere for Arbeiderpartiet å føre markedsrettet politikk – opposisjonen er jo enig.

Tidligere statsminister for Høyre, Jan P. Syse, sa om Arbeiderpartiets endringer: «De stjeler våre klær mens vi bader.» Hernes derimot, vil nødig innrømme at klær er stjålet. Derfor må han lage en karikatur av høyresiden og kle oss med klær vi aldri har gått med.

Trygve Hegnars inkonsekvente utspill brukes i denne sammenheng for alt det er verdt av Hernes. Men det endrer ikke på det faktum at den klassiske forståelsen på høyresiden alltid har vært at en velfungerende markedsøkonomi fordrer en sterk stat. Vi tror ikke at markedet bare er – laissez-faire. Hernes sier at høyresiden misforstår når det foreslås «å overlate noe til markedet». Men dette har sosialdemokrater lenge ment selv. Det var sentralt da Arbeiderpartiet tok et oppgjør med den selektive og aktive næringspolitikken, og det var sentralt for Brundtland og Stoltenberg. Næringslivet trenger rammer, men markedet er som regel bedre enn politikere til å avgjøre hvilke næringer og bedrifter som bør ha livets rett.

Hernes’ illustrasjon om «regelbokser» for ulike markeder er ganske god. Det er velkjent i økonomifaget at markeder både kan produsere for mye og for lite av noe. Derfor trenger vi blant annet offentlig infrastruktur. Vi bør sannsynligvis avgiftsbelegge klimautslipp mer og skattlegge arbeid mindre. I den grad økonomer forutså finanskrisen kom det også fra liberalt hold. De påpekte at en «regelboks» med kunstig lave renter kan skape økonomisk ustabilitet.

Men igjen: Ingenting av dette bryter med en liberal eller konservativ forståelse av markedsøkonomien.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 9. oktober 2020.