Ulikhet

Meningsløs sammenligning av ulikhet i Norge og USA

Sammenligningen av inntektsforskjeller og skatt i Norge og USA halter. Utsagnskraften i denne analysen i SSB-rapporten fremstår som høyst usikker.

Steinar Juel

Publisert: 19. desember 2021

SSB-rapporten om ulikhet, skrevet av forskerne Aaberge, Mogstad, Vestad og Vestre (Rapporter 2021/33), er mye omtalt, men jeg har ikke sett at noen har kommentert sammenligningen de gjør med inntektsulikheten i USA. Den halter på viktige områder, selv om forskerne gjør noen tilpasninger i de norske tallene.

Rapportens amerikanske data er hentet fra Kongressens budsjettkontor (CBO). I CBOs beregninger er ikke tilbakeholdte overskudd i aksjeselskaper med, noe de er i de norske tallene. Som det pekes på i SSB-rapporten, er bruken av andre selskapsformer (S-selskaper og partnerskap) utbredt i USA når det er én eller få dominerende eiere. Dette er selskapstyper som ikke lignes for seg, men sammen med eierne. Aksjeselskaper er imidlertid fortsatt en utbredt selskapsform i USA, som mange velstående plasserer formuen i ved siden det de måtte ha av «egne» bedrifter.

I USA har det vært slik at latent skatt på urealiserte aksjegevinster nullstilles når aksjene overføres til arvinger.

Det er også en kjent sak at mange store amerikanske selskaper, ikke minst i teknologisektoren, har bokført store deler av overskuddene i jurisdiksjoner med null selskapsskatt.

I CBOs beregninger er kun føderale skatter med, ikke skatter på delstats- og lokalt nivå. Det betyr at rundt en tredjedel av skattene som amerikanere betaler, ikke er tatt med, mens skatter på alle nivåer er med i de norske tallene. I USA er det som tilsvarer norsk moms, en omsetningsavgift på delstatsnivå. Satsene er gjennomgående lavere enn norsk moms, varierer fra stat til stat, og er i noen få stater null. På delstats og lokalt nivå er også eiendomsskatt et svært viktig skatteelement.

I tillegg har de aller fleste delstatene inntektsskatt.

I rapportens kapittel hvor Norge og USA sammenlignes, er ikke disse forskjellene omtalt. Definisjonsforskjellene omtales i et vedlegg, men betydningen av dem tones ned. Som en hovedkarakteristikk skriver forskerne der at inntektsmålet som brukes av CBO, avviker noe fra målene som de selv bruker.

Jeg vil si at det avviker vesentlig.

Selv om definisjonsforskjellene er store, kunne det vært tenkelig at de i liten grad ville ha betydning for sammenligningen av inntektsulikheten i USA med forskernes tall for Norge. Det virker imidlertid lite sannsynlig.

I SSB-forskernes beregninger bidrar for eksempel tilbakeholdte overskudd og moms sterkt til at skatteprosenten faller kraftig for dem med høyest inntekt i Norge. Inkludering av delstatenes omsetningsavgift ville trolig bidratt tilsvarende på amerikanske data.

Beregninger foretatt av økonomene Greg Leiserson og Danny Yagan, som i september ble presentert på hjemmesiden til Det hvite hus, tyder på at inkludering av tilbakeholdte overskudd også ville hatt stor betydning for skatteprosenten til de rikeste i USA. De så på de 400 rikeste på Forbes formuesliste og la urealiserte aksjegevinster til deres inntekter. Skatteprosenten deres sank da til åtte prosent, mens de rikeste amerikanerne angis å ha en skatteprosent på rundt 30 prosent av inntekten i SSB-rapporten.

Åtte prosent er tilfeldigvis skatteprosenten som forskerne kommer frem til at de rikeste i Norge også har.

Beregningene fra økonomene i Det hvite hus er ikke helt sammenlignbare med SSB-forskernes beregninger på norske data. 400 er et lite utvalg, og urealiserte aksjegevinster er ikke helt det samme som tilbakeholdte overskudd. Beregningene gir imidlertid en sterk indikasjon på at utelatelsen av tilbakeholdte overskudd på amerikanske data, når de er med i de norske, gjør det ganske meningsløst å sammenligne situasjonen for de som ligger øverst på inntektsstigen.

Inkludering av eiendomsskatt i delstater og lokalt ville på den annen side trolig trukket inntektsforskjellene i USA noe ned.

Forskjellene på de inntektsdefinisjoner SSB-forskerne bruker i sammenligningen mellom Norge og USA, er så store at utsagnskraften i analysen fremstår som høyst usikker.

Når de velger å publisere sammenligningen, burde forskerne ha beskrevet de sentrale definisjonsforskjellene, drøftet dem, og sannsynliggjort at de eventuelt skulle ha liten betydning. Hvis det ikke kan sannsynliggjøres, burde ikke analysen vært tatt med i rapporten.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 17.12.2021.