For noen av oss fremstår Sverige som kroneksempelet på hvor galt det kan gå når politikere og offentligheten legger lokk på den offentlige samtalen. Bård Larsen i VG.

Identitetspolitikken til venstre og høyre bekrefter hverandres verdensbilder. Men hvem vil komme best ut fra hoppkanten etter koronakrisen, spør Bård Larsen i Minerva.

"Festspillene har malt seg opp i et hjørne ved å sette opp «Kardemomyang». Ville sultne nordkoreanere sette pris på at myndighetene sender velfødde kaderungdommer til Norge for å spille trekkspill eller synge kardemommesanger på norsk for et finkledd middelklassepublikum som lar seg more over dette? Hvem vil egentlig, når man får tenkt seg om, være klakører for et slikt spetakkel? Men det finnes en mulig vei ut av uføret for direktør Beyer," skriver Bård Larsen i BT.

«Leser man Per Egil Hegges bok om den russiske revolusjonen, forstår man hvorfor det gikk galt alle steder sosialismen ble innført», skriver Bård Larsen.

I dag, 24. april, er det 100 år siden folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket. Folkemordet er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. I dette notatet ser historiker i Civita, Bård Larsen, på historien og dagens politikk.

"I et land der den viktigste debatten om Grunnloven dreier seg om språket den er skrevet i, og om den kanskje også bør være på nynorsk, er det ikke så rart at vi sliter med å finne en passende form når vi skal markere konstitusjonens betydning for samfunnet vårt. Men det bør være mulig å presentere 1814-jubileet på en mer gjennomtenkt måte enn det Stortinget og NRK viste oss i åpningsshowet. Hvis ikke det er mulig, står vi i fare for å overspise oss på godhetsnarrativets marshmellows før handlingen har kommet ordentlig i gang," skriver Bård Larsen og Torstein Ulserød.

Å etablere en minnekultur rundt 22. juli handler ikke om hva som er rettferdig eller moralsk riktig, men om hva som er mulig.

Vi på god vei inn i en tid der det store politiske skillet ikke står mellom høyre – og venstresiden, men mellom sannhet og løgn.

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.

Ingen av hypotesene i Frank Rossaviks kommentar stemmer. Alt er dypt spekulativt og uriktig.

"Dette fremstår som parodisk og på grensen til historieforfalskende. I de kommunistiske landene ble friheten knust, klassefiendene arkebusert, mennesker redusert til statsklienter og sinnet stampet gjennom den totalitære støpeformen," skriver Bård Larsen om Osvald-monumentet.

"Det sekulære Tyrkia - før Erdogan kom til makten - hadde et vestvendt og langt mer pragmatisk forhold til staten Israel. Der de sekulære hadde et nasjonalistisk og egennyttig program, er Erdogans program skodd over kompromissløs nasjonal islamisme," skriver Bård Larsen i VG.

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.

Bård Larsen skriver i Minerva: "Igjen ser vi denne feilslutningen om at når noen vi oppfatter som slemme sier noe, må det med nødvendighet være galt. Bangstad og Døving står med sin kronikk i fare for å legge føringer på norske akademikere som er mindre vitenskaplige og i overkant normative. Dette bør forskerne se nærmere på, hvis ikke står de i fare for å bli tolket dit hen at de fletter Breivik inn i et pedagogisk prosjekt med politiske undertoner."

Radikalisering og ekstremisme har en egen, selvforsterkende og forrående kraft. Det gjelder også i USA. Ansvaret ligger på det republikanske partiet som villig lar det skje.