Er demokratiet i Europa virkelig i krise, Toje og Matlary?

Dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei.

Publisert: 13. mars 2022

«Demokratiets langsomme død», «De moderate folkepartienes fall i Europa» og «Gullbrikkespillet: et Europa i ruiner» er titlene på tre bøker som er utkommet de siste to årene.

Den første kom i forrige uke og er skrevet av professor Janne Haaland Matlary. Den andre av idéhistoriker Tarjei Skirbekk og den tredje av utenrikspolitisk forsker Asle Toje. Sistnevnte har også anmeldt de to øvrige i Aftenposten 7. mars under overskriften «Vi som elsket demokratiet».

Som titlene tilsier, er ikke dette akkurat lystig lesning. Og som tall fra organisasjonen Freedom House viser, har det faktisk i mange år vært slik at flere land i verden har gått i ikke-demokratisk retning. Men stemmer dette for Europa og Norge?

Tilliten går opp

Hvis demokratiet er i ferd med å dø langsomt, hvorfor deltar fremdeles mer enn 65 prosent i 20 land i valg? Og hvorfor har ikke tilliten til politiske institusjoner sunket markant?

Enkelte land sliter med antiliberale politiske krefter, men tilliten til nasjonale regjeringer og parlamenter har faktisk gått opp i Europa de siste fem årene – i motsetning til i resten av verden.

Hvis de moderate folkepartiene har falt i Europa, hvorfor sitter de fremdeles med regjeringsmakten?

Riktignok ofte i bredere koalisjoner enn før, men sosialdemokratiske partier har statsministeren i åtte land, kristeligdemokratiske og konservative partier i åtte land og liberale partier i syv. Moderate folkepartier har altså regjeringsmakten i 22 europeiske land i dag.

Hvis Europa er i ruiner, hvorfor er tilliten til EUs institusjoner på sitt høyeste siden 2008?

Og hvis europeiske borgere ikke bryr seg om det europeiske demokratiet, hvorfor gikk deltagelsen i Europaparlamentsvalget opp fra 42,6 til 50,6 prosent fra 2014 til 2019?

Det skulle gjerne ha vært høyere selvsagt, og det er en stor utfordring at tilliten til nasjonale politiske institusjoner har sunket i flere europeiske land. Men et Europa i ruiner er det knapt, hvis ikke vi beveger oss til den tragiske krigen i Ukraina.

Evne til endring betyr styrke

Det liberale demokratiet, med sine representative politiske institusjoner, rettsstatlige bindinger på den politiske makten og tro på markedsøkonomi, vil alltid være i endring. Men endring er ikke ensbetydende med død, fall eller ruin. Tvert imot. Evnen til endring er det liberale demokratiets styrke.

Men dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei. Det er frustrerende når 70 prosent av innbyggerne i OECDs 36 medlemsland til og med er fornøyde med tilbudet av grunnleggende velferdstjenester som helse og skole.

I Norge gjelder dette faktisk mer enn 90 prosent, og det er over ti prosentpoeng mer enn i 2010. Det er nesten for mye av det gode, og kanskje heller en trussel mot demokratiet at folk ikke er mer skeptiske til og misfornøyde med det bestående?

Innlegget var publisert i Aftenposten 11. mars 2022.