Er det galt med egne klubber for kvinner og menn?

Debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020. Men går det an å ha en dameklubb, spør Kristin Clemet.

Kristin Clemet

Publisert: 9. september 2020

Jeg har kjent til herreklubben Norske Selskab i mange år. Det har aldri slått meg at jeg har lyst til å bli medlem. Jeg omgås mange mennesker med makt, men det har heller ikke slått meg at det er spesielt mye makt i Norske Selskab. For meg fremstår det som en klubb der de mannlige medlemmene kan ta med seg andre menn – og av og til damer – for å spise lunsj eller middag. Selv har jeg vært der noen ganger for å holde foredrag for større eller mindre grupper av – ja, nettopp – menn.

Men debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det er nesten utrolig at en gammel herreklubb kan engasjere så voldsomt. Man skulle tro at kvinner (med makt, må vite) står i kø for å bli medlem, som om de går glipp av noe veldig viktig ved ikke å være der. Og hvis de ikke står i kø, så skyldes visst engasjementet noe prinsipielt. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020.

Men går det an å ha en dameklubb?

Ja, det går an – helt uten at noen protesterer.

I Civita har vi en slik klubb.

Mellom 350 og 400 kvinner deltar i Civitas kvinne-alumni. Det er kvinner som har jobbet i Civita, eller som har deltatt på våre kurs og seminarer. Og dette er kvinner som riktig nok fortsatt er ganske unge i forhold til mange av herrene i Norske Selskab, men de både har makt og vil i mange tilfeller få mye makt i årene som kommer. De jobber i politikk og forvaltning, næringsliv og kulturliv, og de møtes for å bygge og vedlikeholde nettverk og utveksle erfaringer som (potensielle) ledere, og, selvsagt, for å ha det hyggelig. De inviterer som regel en noe eldre kvinne, som har gjort karriere og har eller har hatt mye makt, til å innlede om sine erfaringer.

Dette nettverket er ikke åpent for menn. Men jeg tror de fleste både syns det er akseptabelt og positivt at nettverket eksisterer (selv om det kanskje er litt rart at det er etablert av en liberal tankesmie), fordi det kan være verdifullt for medlemmene å møte hverandre og utveksle erfaringer og synspunkter på egne premisser. Atmosfæren og åpenheten ville neppe vært den samme, dersom det også var menn til stede.

Det aller meste er i dag åpent for både kvinner og menn. Selv toalettene blir i stigende grad for begge kjønn. Det er (med unntak for toalettene) veldig bra.

Men samtidig er det ikke ulovlig å ha egne klubber eller foreninger for menn eller kvinner. Poenget er bare at det for mange anses som svært gammeldags og bakstreversk å ha en klubb for bare menn (med makt) – mens det av mange anses som både positivt og moderne å ha en klubb for bare kvinner (med makt).

Jeg vet ikke hvorfor det er slik.

En mulig tolkning kan være at man mener at kvinner trenger slike støttende nettverk mer enn menn gjør, men det er jo også ganske rart. For kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er?

Innlegget var publisert på Facebook 9. september 2020.