Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Likestilling og feminisme

Hvilken lut vil Dagsavisen bruke i offentlig sektor?

Dagsavisen er begeistret for regjeringens forslag til kjønnskvotering til styrene i 20.000 private aksjeselskaper.

Kristin Clemet

Publisert: 29. juni 2023

Avisen begrunner det med at «vettet er likt fordelt mellom mann og kvinne», og at det nå bare er cirka 20 prosent kvinner i AS-styrene.

«Det er på høy tid å bruke kraftigere lut», skriver Dagsavisen, som mener at min kritikk av forslaget er et «bevis for at regjeringen har valgt riktig linje».

Jeg har kalt forslaget en «utrolig avsporing», både fra det som nå er viktig i næringslivet og fra det som er viktig i likestillingsarbeidet.

Dagsavisen omtaler ASA-kvoteringen som en «suksess». Det er en sannhet med store modifikasjoner.

ASA-styrene ble riktig nok fylt opp med minst 40 prosent kvinner litt raskere enn det ellers ville skjedd, men til en pris: Vi fikk en gruppe kvinnelige styregrossister, fordi man ikke tok seg tid til å bygge kompetanse på en mer ansvarlig måte.

Planen var imidlertid at kvoteringsloven også skulle ha mange andre positive virkninger på likestillingen i Norge: Den skulle føre til at vi fikk flere kvinner også i andre styrer, og til at vi fikk flere kvinnelige toppledere i ASA-selskapene og i andre selskaper. Den skulle påvirke holdningene i næringslivet, og den skulle føre til at vi fikk utnyttet kvinners kompetanse på en bedre måte. Den skulle påvirke jenters utdanningsvalg, og den skulle lede til bedre strategier, økt innovasjon, mer omstilling og økt lønnsomhet i selskapene.

Men lite av dette har skjedd, og i den grad noe har skjedd, er det umulig å påvise at det har med ASA-kvoteringen å gjøre.

Etter min mening har vi andre utfordringer som er langt viktigere enn kjønnsbalansen i styrerommene. Kjønnsbalansen i klasserommene, for eksempel, er enda dårligere enn den er i styrerommene.

Cirka 10 prosent av de ansatte i barnehagene er menn.

Cirka 25 prosent av lærerne i grunnskolen er menn. Andelen som søker seg til lærerutdanningene, er enda mindre.

Cirka 45 prosent av lærerne i videregående skole er menn, og andelen synker.

Kanskje Dagsavisen burde reflektere litt over årsakene til at politikerne, som selv er «eiere» og arbeidsgivere i offentlig sektor, ikke greier å gjøre noe med dette problemet?

Kan det være at det er lettere å vise «handlekraft» ved å vedta en lov som påbyr privat sektor å gjøre noe?

Innlegget er publisert i Dagsavisen 27.6.2023.

Publisert: 29. juni 2023
Kvotering Likestilling Styrekvotering
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Likestilling kjønn feminisme
Lars Kolbeinstveit

Likestillingsombudets pådrivermandat må bort

Staten skal etterstrebe nøytralitet. Statlig politisk aktivisme er mat for autoritære populister.
Likestilling og feminismeDemokrati og rettigheter
likestilling, kvotering
Lars Kolbeinstveit

Kan det tenkes at konservatisme kan tjene kvinner og likestillingen?

Likestillingspolitikken må bli mer liberal og Likestillingsombudet bør miste sitt pådrivermandat.
Likestilling og feminisme
kvinner utvikling
Maria Bakken

Likestillingsdebatten overser verdens kvinner

I Norge spør vi om likestillingen har gått for langt. Samtidig kjemper millioner av kvinner verden over fremdeles for skolegang, prevensjon og grunnleggende rettigheter.
Likestilling og feminismeBistand og utvikling
Lars Kolbeinstveit

Var det et Agenda-slipp eller Civita-slipp?

Sosialistisk syn på likestillingspolitikk dominerer langt inn på høyresiden.
Likestilling og feminisme
bakeri, næring, næringsliv
Aslak Versto Storsletten

Nordmenn er næringslivsvennlige

Tyngdepunktet av befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet.
NæringslivNæringspolitikk
Norge, kart, formet av mennesker
Mathilde FastingKristin Clemet

De 1 prosent rikeste

«De rikeste» er blitt et munnhell som nærmest spyttes ut med forakt på venstresiden. Det er på tide at vi også interesserer oss mer for hva private formuer er og hva de bidrar med til samfunnet.
FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo