De 1 prosent rikeste
«De rikeste» er blitt et munnhell som nærmest spyttes ut med forakt på venstresiden. Det er på tide at vi også interesserer oss mer for hva private formuer er og hva de bidrar med til samfunnet.
Publisert: 24. august 2025
Et av venstresidens glansnumre er å avvise lettelser i eierbeskatningen ved å vise til at de borgerlige partiene vil gi størst skattelettelser til dem om har mest fra før.
Dette er jo ikke riktig, for de største pengene vil gå til å kutte skatten på vanlige lønninger, dersom de borgerlige partiene får bestemme.
Men det er nok ment å gjøre inntrykk når Jonas Gahr Støre sier at de én prosent rikeste vil få mesteparten av skattelettelsene, dersom de borgerlige partiene får bestemme.
Noe Støre aldri nevner, er hva denne rikdommen består i, og hva «de rikeste» bidrar med til samfunnet. Men det vet vi faktisk en del om.
De én prosent rikeste i Norge er en gruppe som består av ca. 47000 personer.
De bidrar med 43 prosent av alle arbeidsplasser i norskeide private selskaper. De sto også for 62 prosent av all omsetning, 54 prosent av all verdiskaping og 67 prosent av all selskapsskatt som ble betalt av norskeide private bedrifter i 2023.
Disse 1 prosent rikeste personene kan deles opp i mindre grupper, og da trer et tydelig mønster frem:
Jo rikere personene er, jo mer av formuen er næringsformue. Sagt med andre ord: De aller rikeste har plassert nesten hele formuen sin i næringslivet. Rikdommen deres er altså bedrifter og arbeidsplasser.
Det andre vi kan se, er at det er de aller rikeste som skaper flest jobber.
Mens hver person i topp 1 prosent-gruppen gjennomsnittlig står for 5,2 arbeidsplasser hver, står de aller rikeste, det vil si de personene som tilhører gruppen av de 0,1 prosent rikeste, for nesten 50 arbeidsplasser hver. Alle de andre (desil 1 til 9) skaper i snitt under 0,1 arbeidsplass per person.
Eller for å utbrodere enda mer: De aller rikeste 0,1 prosentene står for 22 prosent av alle arbeidsplassene i norskeide private bedrifter på fastlandet. De dekker 25 prosent av alle lønninger, 40 prosent av all omsetning, 31 prosent av verdiskapingen og 44 prosent av all selskapsskatt i norskeide private bedrifter.
At de kan gjøre så mye for samfunnet, inkludert mange lokalsamfunn, har sammenheng med de ressursene de har. Og hvis de sitter igjen med færre ressurser, blir det mindre igjen å investere for. Beholder de mer av ressursene, kan de investere mer og skape flere arbeidsplasser.
Rent teoretisk er det selvsagt en mulighet for at politikerne og staten ville bruke pengene mer fornuftig enn de private eierne gjør, men vi tviler. Staten er allerede søkkrik, og det som er mye penger for de som betaler formuesskatt, er nesten neglisjerbart for staten. Formuesskatten utgjør 1 – 1,5 prosent av statens inntekter.
«De rikeste» er blitt et munnhell som nærmest spyttes ut med forakt på venstresiden. Det er på tide at vi også interesserer oss mer for hva private formuer er og hva de bidrar med til samfunnet.
Det er ikke bare staten som får samfunnet til å gå rundt.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 22.8.2025.
Relatert
Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten
Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk
Hvem vant debatten om formuesskatt?
Jakten på norske eiere
Jens Stoltenberg og formuesskatten
