Arbeidskriminalitet: Nyansert innspill møtes med grove anklager
Bals er bekymret for at «Civita ser ut til å ha betydelig gjennomslag hos dagens regjering» i arbeidslivspolitikken. Det kan han umulig mene alvorlig. Det er vel snarere grunn til å gratulere LO med betydelig gjennomslag. Torstein Ulserød i DN.
Publisert: 10. februar 2019
Min kronikk om arbeidslivskriminalitet i DN 30. januar har utløst protester fra både skattedirektøren, regjeringen, LO og NHO.
Det kan være et tegn på at jeg bør legge meg flat, eller, tvert om, et signal om at det er behov for nyanser i debatten.
I kronikken min tillot jeg meg å stille spørsmål ved om omfanget av problemene knyttet til arbeidslivskriminalitet i Norge er så stort at dette fortjener plassen som det høyest prioriterte området innen arbeidsliv, og at innsatsen, ifølge regjeringsplattformen, skal økes enda mye mer.
Jeg synes, slik jeg tidligere har skrevet i et notat om temaet (Civita-notat 12:2018), at det er vanskelig å finne dokumentasjon for at problemet er så stort som alle nå fremstiller det.
Også på dette feltet må det prioriteres. En så stor innsats som regjeringen nå legger opp til, vil uunngåelig måtte gå ut over andre viktige områder som Arbeidstilsynet har ansvaret for, samtidig som stadig nye reguleringer, kontroller og tilsyn også vil være en belastning for lovlydige bedrifter.
Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforbund (i NHO) spør 5. februar om jeg mener at det er «passe mye kriminalitet» nå, som om det er absurd å mene at kostnadene ved å bekjempe kriminalitet kan bli for høye. Statssekretær Thor Kleppen Sættem slår fast 1. februar at «vi må vinne kampen mot organisert kriminalitet». Men det er helt utopisk, hvis det betyr null kriminalitet. Det er heller ikke et mål som det er legitimt å prøve å oppnå i et liberalt samfunn nærmest «koste hva det koste vil».
Det finnes altså noe slikt som «passe mye kriminalitet», uten at det betyr at ikke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet kan bli mer treffsikker.
Jonas Bals i LO skriver 2. februar at Civita «de siste 15 årene systematisk (har) benektet, skjønnmalt og bagatellisert det som skjer i arbeidslivet». Anklagene er både grove og usanne, men de er symptomatiske for hvordan enkelte bidrar til å polarisere debatten om arbeidsliv og skape et debattklima der det ikke er mulig å diskutere nyanser.
Vi sier selvsagt ikke nei til alle tiltak mot sosial dumping eller til innsats mot arbeidslivskriminalitet. Men vi har hatt innsigelser til det virkelighetsbildet som tegnes av LO og andre, og vi kan ha et annet syn på deler av arbeidslivspolitikken enn regjeringen, LO og NHO har.
Vi har dessuten lagt frem nye perspektiver og ideer som andre ikke er så opptatt av, knyttet til blant annet trepartssamarbeidet, integrering, EØS-avtalen, arbeidstidsbestemmelser, sykelønn, uføretrygd og borgerlønn, for å nevne noe.
Bals er bekymret for at «Civita ser ut til å ha betydelig gjennomslag hos dagens regjering» i arbeidslivspolitikken.
Det kan han umulig mene alvorlig.
Det er vel snarere grunn til å gratulere LO med betydelig gjennomslag.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 7.2.19.
Relatert
Forvaltningens evne til å gjennomføre: Rettsliggjøring uten realisme
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.
Vilkårlig om kommunene etterfølger loven
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
