Rettssikkerheten og antall domstoler

En reversering av strukturreformen vil svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.

Steinar Juel

Publisert: 3. desember 2021

Lagdommer Torstein Frantzen kommenterer i et innlegg 25. november kronikken jeg hadde i DN 23. november om domstolsstruktur og rettspolitikk. Det er andre ting som er viktigere for barns rettssikkerhet enn struktur, skriver Frantzen. Han ledet Barnelovutvlaget (NOU 2020:14), og utvalget mottok ingen innspill om domstolsstruktur knyttet til sitt arbeid, skriver han.

Jeg har aldri påstått at domstolsstruktur er det viktigste for barns rettssikkerhet.

Det betyr imidlertid ikke at domstolsstruktur er uviktig. Det er heller ikke så rart at Barnelovutvalget ikke fikk innspill om domstolsstruktur i sitt arbeid med barneloven. Domstolsstruktur var ikke en del av utvalgets mandat. Struktur var kanalisert til andre utvalg.

Før Barnelovutvalget ble oppnevnt, hadde Særdomstolutvalget sett på domstolenes behandling av barnesaker. Et av deres forslag var at barnesaker bør behandles av større tingretter. Videre var Domstolkommisjonen blitt oppnevnt for å se på domstolsstruktur i sin fulle bredde.

Det er ikke riktig som Frantzen skriver, at domstoler er lagt ned. Domstoler er slått sammen. Det gjør det mulig å bruke de ulike kompetansene som finnes i et større dommerkorps på både små og store steder, og å få utnyttet kapasiteten til dommerne bedre enn før. Dette gjøres ved at dommere reiser mellom tingrettens rettssteder.

Frantzen må ha misforstått den statistiske analysen som Domstolkommisjonen fikk utført, hvor det ble sett på om det var noe mønster i straffesaker som ble anket fra tingrettene og omgjort i lagmannsrettene. Analysen pekte i retning av at mindre erfarne dommere og dommere fra mindre domstoler, i perioden 2006-2017, hadde en større tilbøyelighet til å avsi «avvikende dommer» i forhold til hva lagmannsrettene mente, enn tilfellet var for andre dommere.

Det var ikke variasjonene i straffeutmålingen i likeartede saker i hver tingrett en så på, men kombinasjonen av ankefrekvens og i hvilken grad ankede dommer fra tingretter sto seg i lagmannsrettene eller ikke.

Kommisjonen konkluderte med at analysen kan indikere kvalitetsforskjeller i norske domstoler. Analysen og konklusjonen står seg.

Frantzen omgår det som var mitt hovedpoeng, nemlig at det er begrensninger på hvordan små tingretter kan fungere, sammenlignet med større. En reversering av strukturreformen vil derfor svekke domstolstilbudet for dem som sogner til små domstoler, sammenlignet med slik det er nå.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 1.12.21.

Publisert: 3. desember 2021