Lærernes arbeidstidsavtale
Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt, skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.
Publisert: 19. desember 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
I et innlegg på Utdanningsnytt.no, publisert 18.12., drøfter Erling Skjelstad og Geir Røsvoll en rapport jeg har laget om ulike arbeidstidsavtaler i offentlig sektor, dvs. i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet.
Skjelstad og Røsvoll er naturlig nok mest opptatt av skolen og mener at jeg tegner et misvisende bilde av arbeidstidsavtalen og lærernes arbeidssituasjon, at jeg først og fremst er opptatt av å gjøre skolen billigere, og at jeg har mistillit til lærerne. Dette krever en kommentar.
Jeg kan ikke se at Skjelstad og Røsvoll kan påvise at jeg beskriver lærernes arbeidstidsavtale feilaktig, men i den grad bildet kan nyanseres, og det kan frembringes enda mer «kunnskap om hva lærernes arbeidsdag går ut på», slik Skjelstad og Røsvoll, skriver, tror jeg det bare er en fordel. Jeg skal derfor med stor interesse gå gjennom de konkrete innvendingene artikkelforfatterne har.
Skolens økonomi er ikke tema for min rapport, og rapporten har derfor heller ikke som mål å gjøre skolen billigere. Tvert om er det vel grunn til å tro at det vil bli brukt stadig mer penger på skolen også i årene som kommer, gitt den nye regjeringens ønske om bl.a. et lærerløft.
Jeg ønsker heller ikke å uttrykke noen mistillit til lærerne. Tvert om er det avgjørende viktig å ha tillit til lærerne, fordi de har et yrke som er så viktig for landet vårt. Men også blant lærerne finnes det nok, som i alle andre yrkesgrupper, enkelte som ikke er så samarbeidsvillige som vi kunne ønske.
Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt. Og dette mener jeg at alle har rett til å være med å diskutere, siden det er våre felles ressurser det gjelder. Et viktig mål med rapporten er derfor å bidra til opplysning, og hvis flere kan bidra til det, er det bare fint!
Innlegget er publisert på Utdanningsnytt.no 19.12.13. Se også:
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Aftenposten og skolen
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.