LO sporer av
De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere, skriver Kristin Clemet i DN. Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten.
Publisert: 20. desember 2012
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Mange, bl.a. Regjeringen, er bekymret for at vi vil mangle arbeidskraft i fremtiden. Debatten om hvordan vi skal skaffe mer arbeidskraft har derfor pågått lenge.
12.desember skrev jeg et innlegg i DN som skisserte 15 tiltak som kan vurderes, dersom vi ønsker å øke tilgangen på arbeidskraft.
Jeg vet ikke om noe parti eller noen organisasjon i arbeidslivet som er enig i alle disse tiltakene. At LO er uenig i flere av dem, er godt kjent. Men fremfor å argumentere mot eller konsentrere seg om tiltak han stiller seg positiv til, velger LOs Stein Reegård (14.12.) å spore av debatten ved å påstå at det jeg har skrevet, bare er ideologi og ikke holder faglig mål.
Men Reegårds konkrete eksempler er preget av ordkløveri og flisespikkeri. Tiltakene han prøver å argumentere bort som ”faktafeil”, er fortsatt like riktige og relevante:
- En innstramning i sykelønnsordningen kan få sykefraværet ned. Sverige strammet inn sin ordning, og sykefraværet gikk ned.
- Dersom vi letter adgangen til midlertidig arbeid, kan det være et ”springbrett” inn i arbeidslivet for mennesker som nå står utenfor arbeidslivet.
- Hvis vi fjerner det mange, bl.a. Hanne Bjurstrøm, kalte en ”øvre aldersgrense” i arbeidsmiljøloven, kan det føre til at flere eldre kan stå lenger i arbeid.
- Arbeidsinnvandrere som kommer til Norge, opplever sosial jumping: De har gjennomsnittlig sterk vekst i inntekt og levestandard, både når de kommer og etter at de har kommet til Norge.
- Å endre ”vetoretten” for sentrale fagforeninger når det gjelder unntak fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven er mulig, dersom et flertall på Stortinget vil.
- Lavere skatt på inntekt kan øke arbeidstilbudet.
De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere.
Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten.
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv torsdag 20. desember 2012.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
