Skattefradrag for hjemmebaserte tjenester
I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.
Publisert: 23. februar 2012
Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, filosof i Civita.
I Aftenposten kan man lese at det kun er FrP som vil innføre skattefradrag for vaskehjelp og oppussing i hjemmet. Bakgrunnen for at det har oppstått debatt om dette, er at svenskene har innført en slik ordning med betydelig suksess. Hovedpoenget med en slik innføring må være å få redusert bruken av svart arbeid.
Moraliserende argumenter om at folk bør vaske husene sine selv hører ikke hjemme i denne debatten. Arbeidsdeling er elementært i vår økonomi og grunnleggende for vår velstand. Det man likevel gjerne må moralisere over, er bruken av svart arbeid. Det er i seg selv kritikkverdig. Mange mennesker som bruker svart vaskehjelp argumenter med at det er dyrt med hvit vaskehjelp. Det er på den ene side sant at hvit vaskehjelp er dyrt. Skatteregler, arbeidsgiveravgift og trygdeavgifter presser prisen oppover. Den sammenpressede lønnsstrukturen i Norge, med relativt høye lave lønninger, bidrar også til høye priser. På en annen side er dette argumentet tynt, gitt det faktum at mange norske husholdninger ikke akkurat sliter med dårlig økonomi. Prinsipielt sett kan man derfor hevde at de som benytter seg av svart vaskehjelp må skjerpe seg og prioritere annerledes på budsjettene sine. Man må rett og slett kjøre Lada fremfor BMW og ikke kjøpe klær for å henge dem i skapet.
Problemet med denne prinsipielle tilnærmingen er at den ikke hjelper vaskehjelpen, all den tid han eller hun faktisk jobber svart. Anne Siri Koksrud har skrevet om dette i et notat for Civita: ”Når arbeid går fra å utføres i det svarte markedet til å være en del av den regulerte markedsøkonomien, øker statens skatteinntekter. For den enkelte arbeidstaker betyr det tryggere arbeidsforhold, samt sikring av sosiale rettigheter som sykelønn, skadeforsikring og trygderettigheter. For bransjene det gjelder, blir konkurransen mer rettferdig. For kjøperne av tjenester gir det bedre sikkerhet for tjenestene som utføres.”
Prinsipielt kan man argumentere mot skattefradrag for tjenester, men en standhaftig prinsipiell tilnærming løser ikke problemet for de som i dag ofte ikke har annen mulighet enn å jobbe svart. Parlamentarisk leder i KrF, Hans Olav Syversen, avviser ikke forslaget om skattefradrag for tjenester. Jeg er enig med ham i at det først og fremst bør dreie seg om renhold, da det sannsynligvis er renholdsarbeidere som sliter mest med å slippe unna svart arbeid.
Se også:
Nr.6 2011: Skattefradrag for tjenester i hjemmet
Dette notatet viser de positive erfaringene med skattefradrag for tjenester i hjemmet i Sverige, og argumenterer for hvorfor det er en god idé å innføre en lignende ordning i Norge. Blant fordelene er at ordningen kan flytte svart arbeid til den regulerte økonomien, øke sysselsettingen, og særlig skape jobbmuligheter for de som ofte er utenfor arbeidslivet, samt gi bedre vilkår for å kombinere familie- og arbeidsliv.
Last ned og les notatet her: civita-notat_6_2011
Relatert
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Finnes det en bærekraftig innvandringspolitikk?
Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten
Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk
EØS og et ‘rent internt forhold’ – et eksempel
EØS-avtalen er en avtale mellom EU-statene, EU selv og tre av EFTA-statene. Den binder avtalepartene, men også medlemsstatenes borgere og foretak har rettigheter og plikter etter avtalen. En rettstvist må imidlertid ha et grenseoverskridende aspekt før EØS-reglene får virkning. Bemanningsforetaks virksomhet i Norge kan illustrere forholdet.