Det haster med å gi alle barn god utdanning
Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, skriver at hun oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta «et tydelig standpunkt mot opprettelsen av IFFEd». Det er en dårlig idé.
Publisert: 21. juli 2019
Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, skriver at hun oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta «et tydelig standpunkt mot opprettelsen av IFFEd» (VL 16.07). Det er en dårlig idé.
Jeg vil oppfordre Ulstein til å gjøre det motsatte og ta et tydelig standpunkt for opprettelsen av IFFEd, som står for International Finance Facility for Education.
IFFEd er en ny finansieringsmekanisme som skal få fortgang i arbeidet med å gi alle barn en god utdanning. Ideen bak IFFEd er at den kombinerer gavebistand med et nytt og innovativt garanti- element, som kan gjøre det mulig å utløse større lån gjennom de multilaterale utviklingsbankene. På den måten vil IFFEd kunne bidra til større midler til investeringer i utdanning.
Norsk initiativ
Det var Norge og Erna Solberg som tok initiativet til opprettelsen av den globale utdanningskommisjonen, som har kommet med forslaget. Kommisjonen ble ledet av Gordon Brown. Også Chile, Indonesia, Malawi og Unesco sto bak – og det var FNs generalsekretær som tok imot rapporten da den var ferdig i 2016. G20-møtet i 2017, under ledelse av Angela Merkel, stilte seg også bak ideen om å etablere IFFEd.
Ifølge bærekraftsmålene har verden forpliktet seg til å «sikre inkluderende og god utdanning for alle» innen 2030. Men hvis vi forsetter som nå, står vi overfor en utdanningskrise i 2030: 200 millioner barn vil ikke gå på skole i det hele tatt. 400 millioner barn vil måtte slutte på skolen før de er 12 år. 800 millioner barn, som fullfører skolegangen, vil få utdanning av så lav kvalitet at de mangler de kvalifikasjonene som trengs i arbeidsmarkedet. Er det mulig å gjøre det bedre? Ja, det er det.
Enorm avkastning
Det finnes land som har satset så mye at de har oppnådd en relativt rask og sterk fremgang i andelen elever som får en god utdanning. Hvis land som ligger langt tilbake, kan gjøre det like bra, vil det være mulig å nå bærekraftsmålene.
Det er først og fremst landene selv som må ta ansvaret for sitt eget utdanningssystem. De må drive inn skatter for å finansiere utdanning og innse at det tar mange år før de får resultater. Til gjengjeld er «avkastningen» enorm. En godt utdannet befolkning er en forutsetning for vekst og sosial utvikling og for å kunne møte vår tids utfordringer, enten det dreier seg om demokrati, fattigdom, helse eller klima.
Men selv om dette er landenes eget ansvar, er det urealistisk å tro at alle land skal kunne greie det uten bistand. Komm-isjonens mandat var derfor å vurdere hva som skal til for å nå målet. Vi samlet oss om 12 konkrete anbeflinger om hvordan ulike land kan utvikle gode, fremtidsrettede og inkluderende utdanningssystemer og hvordan det kan mobiliseres mer ressurser for å få det til. Etablering av IFFEd er ett av forslagene.
Ingen garanti
Den nye finansieringsmekanismen støttes av Verdensbanken og får oppslutning fra stadig flere land. Det er nå håp om at man kan bli enig om en endelig utforming av IFFEd i forbindelse med FNs generalforsamling i september.
Kommisjonen som kommisjon er ikke lenger i arbeid. Men noen av oss er fortsatt engasjert i arbeidet med å følge opp kommisjonens forslag. Ett av dem er altså IFFEd, mens to andre er Delivery Initiative og Education Workforce Initiative (EWI), som jeg selv er engasjert i. EWI ser på hvordan lærere, assistenter og utdanningsadministrasjoner kan arbeide på nye og bedre måter for å få enda bedre resultater.
SAIH har rett i at vi ikke har noen garanti for at IFFEd vil gi de ønskede resultater. Slike garantier kan aldri utstedes. Det er ikke vanskelig å se at det også finnes argumenter som taler mot IFFEd, men flere av dem er besvart i kommisjonens rapport og i arbeidet med å etablere mekanismen. På et felt hvor det er brukt så mye penger så lenge uten at vi har sett de resultatene vi har ønsket, er det dessuten på tide å prøve noe nytt som kan bidra til å ansvarliggjøre landene selv og sette søkelyset på de resultatene som skal nås. Og et godt resultat er at barn lærer å lese og skrive og blir i stand til å forsørge seg selv.
Ledestjerna
Norge er en ledestjerne internasjonalt når det gjelder satsing på utdanning. Erna er «stjerna» sammen med våre utviklingsministre. Det ville være en stor overraskelse og skuffelse for mange, dersom Norge nå ikke er med på å fullføre det initiativet som Norge selv satte i gang.
Innlegget er publisert i Vårt Land 19.7.19.
Relatert
Aftenposten og skolen
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Jo, det er dumt å spre bistanden for tynt utover
Tuttifrutti-bistand
«Alle skal med» – også i utviklingspolitikken. Hva betyr det for bistanden?