Hva betyr de geopolitiske endringene for norsk bistand?
Vi står overfor et sammenbrudd i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Verdens største bistandsgiver, USA, har lagt ned bistandsetaten og avviklet 83 prosent av programmene.
Publisert: 26. mai 2025
Beregninger antyder at kuttene kan koste over hundre mennesker livet hver eneste time. Samtidig reduserer flere europeiske land sine bistandsbudsjetter. Trolig vil det medføre langt flere dødsfall enn alle verdens kriger og konflikter gjør til sammen i dag. Hva betyr dette for Norges bistandspolitikk? Og bør vi endre strategien vår i møte med de store geopolitiske endringene?
Til tross for at bistand stort sett begrunnes moralsk, har den alltid også hatt geopolitiske begrunnelser og målsetninger: Den oppstod med direkte referanse til avkolonialiseringen, var lenge preget av den kalde krigen, og har blitt formet av blant annet kampen mot terror, migrasjonsutfordringer og senest Ukraina-krigen.
Likevel har de geopolitiske interessene som påvirker bistanden ofte vært underkommunisert. Det har vært mer hensiktsmessig å snakke om bistandens altruistiske motiver, og mindre om hvordan bistand også tjener nasjonale interesser. Vi bør imidlertid være ærlige om at flere forhold påvirker forutsetningene for norsk bistand: Krigen i Ukraina har endret giverlands prioriteringer, økt de globale bistandsbehovene og ført til redusert «utenrikspolitisk overskudd». «Vestens» status som pålitelig samarbeidspartner for utviklingsland blir antakelig betydelig svekket under dagens administrasjon i USA, og som følge av europeiske bistandskutt. Da kan det være viktigere for Norge å markere at vi skiller oss litt ut fra de andre.
I 2050 vil én av fire mennesker bo i Afrika. Den enorme befolkningsveksten, med en stor andel unge i befolkningen, kan skape både store økonomiske muligheter og alvorlige kriser. Begge deler vil påvirke oss. Kina har fått en dominerende posisjon som utviklingspartner for mange lav- og mellominntektsland, og bruker denne strategisk. Mange afrikanske land har store gjeldsbyrder til Kina.
Behovet for bistand er fremdeles enormt, og forskning tyder på at bistand gir bedre effekt nå enn tidligere. Likevel bør bistanden tilpasses den nye geopolitiske situasjonen.
Én grunn er å motvirke Kinas innflytelse i Afrika, og styrke vår «myke makt». Mens én milliard mennesker bor i Vesten, bor det 7 milliarder i resten av verden. Det har stor verdi for Norge at folk i andre deler av verden oppfatter oss som en generøs nasjon.
I et nytt Civita-notat viser jeg hvordan norsk bistand bør oppdateres. Bistanden bør være resultatorientert og stille få betingelser til mottakerne. Det innebærer tydeligere og mer avgrensede mål, og et sterkere fokus på effektive tiltak for å oppnå resultater.
Samtidig bør bistanden prioriteres dit vi har best forutsetninger for å utgjøre en betydelig forskjell. Norsk bistand kan simpelthen ikke gjøre alt godt, overalt. Vi må også erkjenne at det er en målkonflikt mellom hva som er bra for mottakere og hva som er bra for Norge. Trolig vil enhver vektlegging av norske interesser, gå utover bistandens effektivitet.
I en tid med redusert internasjonal bistand, blir viktigheten av hver krone større. Da bør vi prioritere effektiv og resultatorientert bistand. Det vil ikke bare tjene norske skattebetalere, men også verdens fattige.
Teksten er publisert i Vårt Land 23.5.2025.
Relatert
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
Jo, det er dumt å spre bistanden for tynt utover
Tuttifrutti-bistand
«Alle skal med» – også i utviklingspolitikken. Hva betyr det for bistanden?
Når “brain drain” blir “brain gain”
Faren for at utvandringen av kompetent arbeidskraft vil svekke lav- og mellominntektsland er kanskje ikke så reell som mange tror.
