Kunnskapsbasert bistand?
UDs svar demonstrerer behovet for et ryddigere og mer kunnskapsbasert forhold til hvordan bistand begrunnes, utover en generell antakelse av at nær sagt alle gode formål også fører til redusert fattigdom. Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun i VG.
Publisert: 7. juli 2017
Statssekretær Marit Berger Røsland i UD mener (2.juli) vår påstand om at «beslutninger om bistand fattes ofte på tynt grunnlag og med et lemfeldig forhold til målet om fattigdomsbekjempelse», er feil. Vi står for påstanden og overlater til UD å demonstrere det motsatte. Merk at vi skrev «ofte», ikke «alltid»: Mange beslutninger bygger på godt kunnskapsgrunnlag og grundig saksbehandling. UD har ansvar for å sikre at dette skjer i alle beslutninger. Det ville vært mer betryggende om UD i sitt tilsvar hadde tatt tak i sakens kjerne og fortalt hvordan departementet sikrer at gode beslutninger skjer, framfor å snakke ned avsenderen og tegne et idealbilde av hvordan beslutninger bør skje.
Når det gjelder kulturbistand, er vi ikke uenig i at bistand til kulturformål kan være god bruk av penger. Det er både på grunn av egenverdien som ligger i kulturliv og kulturuttrykk, og som del av et bredere samfunnsmessig utviklingsarbeid. Men vi stiller spørsmål ved å begrunne kulturbistand med at det er et effektivt bidrag til fattigdomsreduksjon. Vi ser det som et uttrykk for en svak forståelse av hvordan fattigdomsreduksjon skjer, og en nedvurdering av alle de andre bidrag som kulturbistand og kulturlivet kan gi til utvikling.
Det er imidlertid et eksempel på et særtrekk ved utviklingspolitisk debatt, nemlig at nær sagt enhver bruk av bistand kan begrunnes med at det til syvende og sist antas å redusere fattigdom, uten nærmere begrunnelse og ofte på svakt faglig grunnlag. En rapport som Civita offentliggjør denne uka, viser at målet om fattigdomsbekjempelse ser ut til å mistet praktisk betydning som styringsverktøy for bistand, nettopp fordi det brukes til å begrunne nesten enhver bruk av bistandsmidler.
UDs svar demonstrerer behovet for et ryddigere og mer kunnskapsbasert forhold til hvordan bistand begrunnes, utover en generell antakelse av at nær sagt alle gode formål også fører til redusert fattigdom.
Svarinnlegget var publisert i VG onsdag 5. juli 2017.
Relatert
Vi søker prosjektleder for bistands- og utviklingspolitikk
Likestillingsdebatten overser verdens kvinner
Jo, det er dumt å spre bistanden for tynt utover
Tuttifrutti-bistand
«Alle skal med» – også i utviklingspolitikken. Hva betyr det for bistanden?
Når “brain drain” blir “brain gain”
Faren for at utvandringen av kompetent arbeidskraft vil svekke lav- og mellominntektsland er kanskje ikke så reell som mange tror.
