Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær
Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.
Publisert: 24. april 2022
Ideen om europeisk forsvarssamarbeid, PESCO (Permanent Structured Cooperation), ble vedtatt under behandlingen av Lisboa-traktaten i 2009, samtidig som EU opprettet en egen utenrikstjeneste, EEAS. Sammen med EUs Directorate-General for forsvar, har EEAS ansvar for den felleseuropeiske sikkerhets- og utenrikspolitikken. Begge er underlagt Europakommisjonens visepresident og utenriksminister, Joseph Borell Fontelles.
PESCO ble etablert i 2017, og består av 25 av EUs 27 medlemsland. Siden starten har PESCOs rolle overfor NATO vært uklar. Av PESCOs 25 medlemsland er 20 også NATO-land.
I USA har PESCO vært forbundet med skepsis. Bekymringen har vært at et selvhevdende europeisk forsvarssamarbeid vil gjøre NATO – og dermed USA – mindre relevant. Men akkurat det er det nok USA 45. president, Donald J. Trump, som først og fremst er skyld i.
Russlands invasjon av Ukraina og den russiske utenriksministeren Sergej Lavrovs uttalelser om at Russland og Kina skal lage en ny verdensorden, har reaktualisert PESCO.
I NATO er USA suverene, med over én million flere aktive militære enn neste land på listen. Problemet er neste land på listen, som er Tyrkia.
Tyrkias autoritære president, Recep Tayyip Erdoğan, har lenge pleid tette bånd til Vladimir Putins Russland – hvilket han fortsetter med i forsøk på at Tyrkia skal få en meglerrolle mellom Ukraina og Russland. NATO-landene USA og Tyrkia har dessuten stått på hver sin side i kriger i Syria, Irak og Jemen.
Foretrekker USA å ha Tyrkia som nest største hær i NATO, og hva vil NATOs nest største hær gjøre, skulle det komme til mer direkte konfrontasjon med Russland?
Det vil være bedre for USA å forholde seg til en felleseuropeisk hær, enn Tyrkia. Ifølge tall fra britiske International Institute for Strategic Studies’ Military Balance ville en europeisk felleshær bestående av de 20 landene som er medlem av både NATO og PESCO utgjøre et militære i aktiv tjeneste av en helt annen størrelsesorden, enn Tyrkia.
Tett integrasjon tjener alle, og USA, NATO og EU er tjent med felleseuropeisk forsvarssamarbeid. Det er ikke lenger grunnlag for å se NATO og PESCO som motsetninger.
Et land som Finland, som nå svært sannsynlig vil søke NATO-medlemskap, er et godt eksempel som vil være tett integrert med de nordiske landene gjennom det nordiske forsvarssamarbeid NORDEFCO, med de øvrige europeiske landene gjennom PESCO og transatlantisk gjennom NATO. Det bør inspirere Norge.
I møte med et autoritære Russland og Kina, er også vi tjent med en kraftfull felleseuropeisk utenriks- og forsvarspolitikk for å forsvare det liberale demokratiet.
En forkortet versjon av innlegget er publisert i Dagbladet 22. april 2022.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.