Sesongarbeiderne er EØS-borgere
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Publisert: 7. februar 2021
«Er det slik at mange tusen nordmenn nå ikke har noen jobb, fordi noen få nordmenn skal fortsette å tjene penger på å ha utenlandske arbeidstagere i jobb? Med Erna Solbergs velsignelse. Det kan se slik ut». Det skriver politisk redaktør Frithjof Jacobsen i DN 30. januar i en kritikk av regjeringens håndtering av norske bedrifters behov for å opprettholde mest mulig av produksjonen, inntjeningen og verdiskapingen i en vanskelig tid med koronarestriksjoner og økonomiske utfordringer.
Jacobsen retter sterke beskyldninger mot regjeringen og påstår at den nærmest har ofret vanlige menneskers ve og vel til fordel for mektige økonomiske særinteresser. Det høres litt merkelig ut, siden Norge er et av landene som har hatt strengest smitteverntiltak på grensen, og som til nå har lykkes best i kampen mot koronaviruset. Det er uansett for tidlig å konkludere, for Jacobsen og andre.
Det som er mer underlig, er at Jacobsen ikke forstår at de «utenlandske arbeidstagerne» han setter opp mot «mange tusen nordmenn», også er vanlige mennesker med samme rettigheter og plikter overfor sine arbeidsgivere som arbeidstagere bosatt i Norge. Hvis det er noe Nav-skandalen burde ha lært oss, er det at EØS-borgere normalt har rett til å bevege seg fritt på tvers av landegrensene. Når spesielle situasjoner som koronapandemien oppstår, gjelder særskilte vilkår, som regjeringen og ikke minst arbeidsgiverne i de aktuelle bedriftene også har vært opptatt av i denne saken. Men det rettferdiggjør ikke en slik stigmatisering av «utenlandske arbeidstagere» som den Jacobsen foretar i sin kommentar.
Bransjer og bedrifter som er avhengige av arbeidstagere fra andre EØS-land enn Norge, kan ikke settes i en særstilling og fratas de samme muligheter til å overleve som andre bransjer og bedrifter.
Det ville ikke bare være i strid med EØS-avtalen, men også med de grunnleggende verdiene og rettsstatlige prinsippene et liberalt demokrati som det norske er bygget på når det gjelder likeverd mellom mennesker.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 5.2.2021.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.