Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomisk politikk

Møter ikke meg selv i døren

Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 23. september 2020

I et innlegg 18. september mener historiker Ola Innset at jeg i kronikken jeg hadde i DN 15. september møter meg selv i døren, fordi jeg mener sentrale planer er langt dårligere enn å bruke incentivene i markedsøkonomien til for eksempel å få ned miljøskadelige utslipp. For da må man også ha en plan, skriver Innset.

Det burde fremgå av kronikken hva jeg mener med sentral plan. Det er at man på statlig plan sier at vi skal gå over til en bestemt, eller noen bestemte, teknologiske løsninger, og at staten skal gi støtte for å fremme disse løsningene. Slike planer mener jeg normalt vil gi langt dårligere løsninger enn om Stortinget og regjeringen, for å nå vedtatt klimamål, vedtar at avgiftene på utslipp settes til x kroner, og at de vil økes til y kroner i løpet av ti år. Da vil næringslivet installere de løsningene som er mest effektive per krone for å få ned utslippene. Det vil også gjøre at det blir lønnsomt for noen å utvikle alternative produkter eller produksjonsmåter. Vi forbrukere vil samtidig kjøpe mindre av de produktene som i produksjon og bruk forårsaker store utslipp, og vi vil bli mottagelig for nye miljøvennlige produkter.

Det er stor forskjell på om Stortinget og regjeringen vedtar klimamål som følges med avgiftsvedtak, og om de vedtar at miljøproblemene skal løses med å satse på bestemte teknologier som det så gis støtte til. Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Så vil det selvsagt kunne være unntak hvor andre virkemidler heller bør brukes.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 21. september 2020.

Publisert: 21. desember 2022
Markedsøkonomi Klimaomstilling
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Barnesko, sko
Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten
Steinar Juel

Ikke i Norges interesse å undergrave investorers sikkerhet mot konfiskering

At Norge som stor investor skal garantere for konsekvensene av å konfiskere et annet lands utenlandsinvesteringer, virker ikke gjennomtenkt.
Finanspolitikk og offentlige utgifterInternasjonal økonomi
kongressen usa
Eirik Løkke

Hvem har skylden for at USAs føderale stat er nedstengt?

I 2011 uttalte Donald Trump at en nedstegning vil være negativt for presidenten, men i 2025 er tonen en litt annen. Nå er det ifølge Trump demokratene som har skylden.
USAFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo