Forurensning, co2, nedvekst, klima, eksos — iStockphoto.com

Nedvekst er en avsporing

Vi trenger ingen generell nedvekst i økonomien. Men vi må redusere aktivitet som skader klima og miljø.

Publisert: 20. januar 2024

Nedvekst blir noen ganger trukket fram som løsningen på klima- og miljøproblemene. Blant annet gjør Dagsavisens Kari Kristensen det i kommentaren «Nedvekst for å overleve» 11. januar. Denne diskusjonen er en avsporing.

Økonomisk vekst har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom, og har vært ønsket. Vekst er imidlertid ikke noe som bare kan vedtas. Det er resultatet av millioner av daglige enkeltbeslutninger som gjøres desentralisert i samfunnet.

Økonomisk vekst er knyttet til at vi er blitt flere mennesker som lever lenger, at yrkesdeltagelsen har økt, og ikke minst at vi i dag gjør ting på en smartere måte enn før. Stortinget og regjeringen kan sette rammebetingelser som påvirker veksten, men de kan ikke bestemme veksten.

Det er ingen entydig sammenheng mellom økonomisk vekst og klimaskadelige utslipp. Gjennomgående har utslippene per innbygger i vår del av verden falt når inntektene per innbygger har kommet over 30–40.000 dollar. Det betyr at økt forbruk da fører til mindre utslipp per person.

Det er også slik at utslippene per innbygger er om lag dobbelt så høye i USA som i de store EU-landene, når en korrigerer for forskjellene i inntektsnivåer. Utslippene i Sverige er igjen halvparten av hva de er i EU-landene.

Hva som gjøres for å få ned utslippene er det som er viktig, uansett økonomisk velstandsnivå.

Veksten i befolkningen har kanskje i vel så stor grad som den økonomiske veksten bidratt til presset på ressurser og økte utslipp. Økonomisk utvikling med innovasjoner har gitt oss medisiner og kunnskap, blant annet om bedre hygiene. Det gjør at vi lever mye lenger. Barnedødeligheten har stupt, og levealderen på verdensbasis har, ifølge Statista, økt fra rundt 25 år for 200 år siden, til nå over 70 år.

Velstandsøkninger fører i neste omgang til at vi får færre barn. Vi trenger ikke lenger barn for å sikre alderdommen, og høy yrkesdeltagelse gjør det mer komplisert med mange barn. Globalt er befolkningsveksten nå avtagende, og FN venter at befolkningen i verden vil begynne å synke etter 2080.

Afrika og Midtøsten er et unntak. Her ventes befolkningen fortsatt å øke betydelig. Forventet levealder har også her økt kraftig, mens vanstyre har gjort at den økonomiske fremgangen og tilgangen på jobber for vanlige folk har vært veldig svak.

Vi må ha en viss realisme i klimadebatten. Det er helt utenkelig at en så stor befolkning som det vi nå har og fremover vil få, ikke vil gi et betydelig fotavtrykk i naturen. At vi er så mange øker samtidig viktigheten av at økonomiske aktiviteter er mest mulig natur- og klimavennlige.

Oppfinnsomhet er grunnlaget for økonomisk vekst per person, det som kalles produktivitet. Det vil likevel være uklokt å forsøke å stanse oppfinnsomhet. Det er grunnlaget for å kunne utnytte ressursene bedre, for å utvikle produkter som enkelt lar seg resirkulere og for å utvikle produkter og produksjonsmetoder som gir mindre utslipp.

Det er gjort studier som tyder på at økonomier som er kommet langt i bruken av digitale løsninger, har lavere utslipp enn andre.

Nedvekst, tiltak for å redusere produksjonen i økonomien, vil også ramme økonomisk aktivitet som ikke truer klimaet og naturen. Det vi trenger er på ulike måter å vri produksjon og forbruk i klimavennlig retning.

Når man skal løse et problem, er det en god regel å sette inn tiltak mot problemet, og ikke mot noe som i beste fall kun indirekte kan dempe det. Nedvekst vil innebære unødvendig store kostnader for å nå klimamålene.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 17. januar 2024