Ensidig om landbrukssubsidier

Publisert: 4. mars 2015

Av Erik Jarle Nordbø, prosjektmedarbeider i Civita.

Unni Kjærnes uttrykker i Dagsavisen (26/2) bekymring for at en reduksjon i landbruksstøtten vil føre til at internasjonal næringsmiddelindustri vil etablere seg i Norge, utkonkurrere norske bønder og erstatte innholdet i norske matbutikker med kaloririk, næringsfattig ferdigmat produsert under kritikkverdige forhold. Bekymringen for at utenlandske aktører i større grad vil prøve å etablere seg i Norge hvis konkurransearenaen blir jevnere, er legitim. Men når Kjærnes maler et bilde av et deregulert norsk landbruk, antar hun at norsk landbruk ikke evner å omstille seg. Det stemmer neppe.

Kroneksempelet på at subsidier ikke er nødvendig finner man på New Zealand. Da de i 1984 fjernet landbrukssubsidiene, forsvant kun én prosent av landets bondegårder. Resten effektiviserte driften og vred produksjonen til å møte markedsetterspørselen.

Resultatene er overbevisende – landbruket på New Zealand har omstilt seg til en ressurseffektiv, beste praksisdominert næring som har opplevd en solid vekst. Og apropos miljøkrav: Etter dereguleringen halverte de bruken av sprøytemidler. Kjærnes antar også, om enn implisitt, at norske forbrukere først og fremst ser på prislappen når de handler matvarer.

De siste årene har imidlertid mathaller poppet opp som paddehatter i Norge. Nordmenn vil ha ferske, gode råvarer, og har aldri vært mer opptatt av hva de spiser. Lokale mikrobryggerier tar stadig markedsandeler, og daværende leder for Bondens Marked kunne i fjor fastslå at vi er villige til å betale mer for kortreist mat. I alle tilfeller er det mer fornuftig å vektlegge strenge kvalitetskrav, heller enn å utestenge utenlandske produsenter.

Et mindre subsidieavhengig landbruk vil føre til at de som er i stand til å produsere det kundene vil ha, får et fortrinn.

Fordi konkurrentene ikke lenger kan hvile seg på landbruksstøtten, blir de nødt til å innovere. Slik man må i alle andre næringer.

Hvis den beste brunosten blir laget i Sverige, tror jeg nordmenn flest kan leve fint med det. Landbruket er viktig, og det finnes mange grunner til å opprettholde det. Spørsmålet er bare om enorme subsidier er den riktige måten. I arbeidet med en Civitarapport fra 2006 ble bønder fra forskjellige land som har gjennomgått en deregulering av jordbruket spurt om de ønsket seg tilbake til en reguleringsøkonomi.

Svært få svarte ja. Vi nordmenn er muligens sære, men så forskjellig fra utlendingene er vi neppe.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 4.3.15.