Politikken har sviktet gründere

Vi har ikke lenger råd til å undervurdere betydningen av elitegründerne, de med de største vekstambisjonene, de mest innovative ideene – og som tenker og handler internasjonalt fra dag én. Lars Peder Nordbakken i DN.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 22. mars 2016

En bred majoritet i det politiske Norge ser heldigvis verdien av entreprenørskap, og de fleste partiene har også som ambisjon å gjennomføre en politikk som legger forholdene bedre til rette for at vi skal få frem flere gründere.

I de senere årene har også viktigheten av hurtigvoksende småbedrifter og gründere med høye vekstambisjoner, basert på innovative produkter for et internasjonalt marked, blitt vektlagt stadig sterkere.

Politikken har ikke bare levert ord, den har også handlet. De akkumulerte politiske handlinger over en årrekke finner vi igjen i et stort antall tiltak og støtteordninger, fra de mest markedskonforme ordningene (som Skattefunn) til de mest selektive støttetiltakene i regi av Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I Norge er det de selektive støttetiltakene som dominerer bildet, og den samlede doseringen av et stort antall selektive virkemidler har økt over tid.

Problemet er imidlertid at det som ikke har økt, er det som virkelig teller for jobbvekst og økt verdiskaping i norsk økonomi: Antall gründere, og spesielt antall gründere med vekstambisjoner. Tallenes tale fra 2001 til 2014, ifølge forskningssamarbeidet Global Entrepreneurship Monitor, er helt entydige: En tydelig og jevn nedadgående trend både når det gjelder antall gründere, og andel gründere med høye vekst- og innovasjonsambisjoner.

Det merkelige er at denne negative utviklingen over flere år knapt er blitt adressert blant våre politikere, og i samfunnsdebatten forøvrig. Om ikke før, så er det nå på høy tid å tenne varsellampene for politikere og andre som ønsker å styrke den dynamiske vekstkraften i norsk økonomi. Noe har gått galt, og det er lite sannsynlig at mesteparten kan forklares med høye oljepriser og en høy kronekurs over mange år.

Den store unnlatelsessynden er at vi over lengre tid, tilsynelatende uten viten og vilje, har skapt et sett av politiske rammebetingelser med en negativ slagside mot gründere med vekstambisjoner. Som jeg viser i et nytt Civita-notat, gjelder dette alt fra skattesystemets samlede innretning og favorisering av eiendomsinvesteringer, mangler i aksjeloven, en alvorlig mangel på risikokapital i tidlig fase, basert på markeds- og konkurransekonforme spilleregler. Det er med andre ord behov for å styrke de generelle rammebetingelsene basert på en erkjennelse av de svakhetene som er forbundet med de eksisterende spillereglene.

Det er liten trøst å hente i det faktum at Sverige ser ut til å ligge langt foran Norge når det gjelder både forskning på entreprenørskap, problemforståelse og gjennomføring av tiltak som styrker incentivene for gründere og venturekapitalister til å satse på innovativt entreprenørskap. Bedre er det om vi lar oss inspirere til å lære noe viktig av våre naboer.

Norge trenger mer av både bredde- og elite-entreprenørskap for å utvikle en sterkere markedsdrevet motor for jobbvekst og fremtidig verdiskaping. Men, vi har ikke lenger råd til å undervurdere betydningen av elitegründerne, de med de største vekstambisjonene, de mest innovative ideene – og som tenker og handler internasjonalt fra dag én.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 21.3.16. Les mer i notatet kronikken bygger på.