Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Rødt Gratis
Lagd med ChatGPT.
Norsk politikk

Rødts partiprogram er økonomisk galskap

At Rødt er glad i ordet «gratis», kommer tydelig frem i partiets program. Men ingenting er som kjent gratis, og Rødts forslag vil kreve vanvittige pengesummer fra norske skattebetalere.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 16. mars 2025

I en tid hvor stadig mer ressurser, både økonomiske og menneskelige, må brukes på å opprettholde nivået på helse- og omsorgstjenester, samt styrke satsingen på forsvar, beredskap og sikkerhet, tar vi en tur inn i drømmelandet til partiet Rødt.

«Staten bør gradvis kjøpe seg opp i viktige selskaper som Equinor, Telenor, Norsk Hydro, Yara og DNB og arbeide for å ta disse selskapene av børs», står det i Rødts relativt ferske partiprogram. Dette sto også i det forrige partiprogrammet. Den gangen gjorde jeg et grovt anslag på kostnadene i Minerva. Siden det er fire år siden sist, gjentar jeg øvelsen.

Regnestykket kan noe forenklet gjøres slik: Ifølge statens eierrapport for 2023 var den totale markedsverdien ved slutten av 2023 for disse selskapene 1 695 457 millioner kroner. Markedsverdien for statens eierandel tilsvarte 931 913 millioner kroner. En kjapp titt på kalkulatoren viser at differansen mellom den totale markedsverdien og markedsverdien av statens eierandel tilsvarer 763 544 millioner kroner.

Sagt på en annen måte: 763,5 milliarder kroner. Eller om lag 15 nye regjeringskvartaler.

Dette er summen det norske folk må ut med for å oppfylle Rødts drøm om å ta velfungerende norske selskaper av børs.

For å sette den svimlende summen i perspektiv kan det også trekkes frem at et samlet Storting i fjor ble enig om å bruke 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene.

Rødt vil også øke de årlige offentlige utgiftene svært kraftig. Her er det såpass mye å ta av, at vi bare skal fokusere på helse og velferd, for å illustrere poenget. Det må også påpekes at Rødt er glad i ordet «gratis». Men som leseren sikkert vet, er gratis bare et politisk uttrykk for skattefinansiert.

Rødt vil at barnehage skal være gratis. Her sikter partiet trolig til at det vil fjerne foreldrebetalingen. I dag er maksprisen for denne foreldrebetalingen fastsatt til 2000 kroner i måneden. For å regne ut hva dette vil koste, kan vi vise til at dagens regjering i fjor kuttet prisen for en barnehageplass med 1000 kroner. Kostnaden for kuttet er på litt over tre milliarder kroner årlig.

Regjeringens kutt innebar også at prisen ble senket enda mer i landets minst sentrale kommuner, men siden det bor langt flere barn i landets resterende kommuner, kan vi grovt sett regne med at Rødts forslag om fullstendig skattefinansiert barnehage, ytterligere 2000 kroner per plass i årlige kutt, vil koste om lag det dobbelte. Altså cirka seks milliarder kroner årlig.

Men Rødt vil gjøre mer i barnehagesektoren. For det første vil partiet innføre to eller flere barnehageopptak. I 2019 ble kostnaden for å utvide fra ett til to opptak i året beregnet til å være rundt to milliarder kroner årlig.

For det andre vil Rødt styrke bemanningsnormen, med mål om en norm på minst én ansatt per to barn under tre år og minst én ansatt per fem barn over tre år. En slik bemanningsnorm, langt strengere enn dagens, ble anslått til å koste om lag 13,1 milliarder kroner årlig i 2018. I Rødts drømmeland skal bemanningsnormen også gjelde i hele åpningstiden. Dette vil legge beslag på ytterligere milliarder av skattekroner.

Skal partiets program tas til følge, må vi altså bruke godt over 20 milliarder kroner mer på barnehage årlig. Dette er på toppen av dagens situasjon, hvor Norge ligger helt i toppsjiktet på ressursbruk i barnehagesektoren. OECD-land bruker i gjennomsnitt 0,9 prosent av BNP på barnehagesektoren. I Norge er tilsvarende tall om lag to prosent.

Men hvorfor stoppe her. Rødt vil ha mer. Gratis helsehjelp. Gratis eldreomsorg. Gratis tannhelse. Les: skattefinansiert.

Dette skal blant annet gjøres ved å redusere og fjerne egenandeler i helsevesenet på flere av disse områdene. Altinget har beregnet at disse tre helsepolitiske målsetningene til Rødt vil koste minst 34 milliarder kroner årlig.

Her må det også nevnes at en fjerning av egenandelene vil medføre økt etterspørsel. Dette vil i sin tur medføre ytterlige årlige utgifter på norske skattebetaleres hender.

Rødt vil selvsagt også bruke dine penger på en rekke andre gode formål.

Gratis SFO.

Gjennomføre prøveprosjekt med gratis kollektivtransport. 

Gratis ferger for fastboende.

Økte minsteytelser i alle trygder.

Gratis prevensjon fra 16 års alder.

Gratis bind og tamponger.

For å nevne noe.

Innlegget er publisert i Minerva 14.3.2025.

Publisert: 14. mars 2025
Finanspolitikk Rødt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

istockphoto.com Produktivitet
Kristin Clemet

Skurdal jukser eller misforstår

Å bedre produktiviteten i offentlig sektor, og sørge for effektiv ressursbruk, er et av de beste tiltakene vi kan gjennomføre for å få regnestykket til å gå opp.
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Kristin Clemet

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?

La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Barnesko, sko
Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten
Steinar Juel

Ikke i Norges interesse å undergrave investorers sikkerhet mot konfiskering

At Norge som stor investor skal garantere for konsekvensene av å konfiskere et annet lands utenlandsinvesteringer, virker ikke gjennomtenkt.
Finanspolitikk og offentlige utgifterInternasjonal økonomi
kongressen usa
Eirik Løkke

Hvem har skylden for at USAs føderale stat er nedstengt?

I 2011 uttalte Donald Trump at en nedstegning vil være negativt for presidenten, men i 2025 er tonen en litt annen. Nå er det ifølge Trump demokratene som har skylden.
Finanspolitikk og offentlige utgifterUSA
sløsing offentlig sektor utgifter penger
Kristin Clemet

Sløses det i offentlig sektor?

Svaret på spørsmålet avhenger av hva vi mener med «sløsing».
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo