Eiendomsskatt og offentlig forbruk

De som i dag argumenterer med at økonomer er for økt eiendomsskatt, lytter bare til halvparten av det økonomene sier, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 11. september 2015

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver i Civita.

De som i dag argumenterer med at økonomer er for økt eiendomsskatt, lytter bare til halvparten av det økonomene sier.

Eksempler på deltakere i debatten som bare lytter til halvparten av det økonomene sier, er Kjetil Rolness, som skrev om eiendomsskattdebatten i Dagbladet 5.9. Rolness viser til at økonomer i stor grad er tilhengere av ideen om økt skatt på eiendom, men han unnlater å fortelle hele poenget til økonomene.

Rolness er svært kritisk til alle de dårlige argumentene som høyresiden bruker i debatten om eiendomskatt. Og Rolness har utvilsomt et poeng. Det finnes dårlige argumenter mot eiendomskatt. At det er ”dobbeltbeskatning” kan være ett av dem. At boligene våre er grunnleggende velferdsgoder er et annet. Det er mat og klær også, men vi avfinner oss med moms.

Problemet er imidlertid at Rolness ikke lytter til hele argumentet til økonomer som er for eiendomsskatt. De aller fleste skatter er skadelige og bidrar til et effektivitetstap i økonomien. Samtidig er et samfunn uten skatter, som kan finansiere viktige statsinstitusjoner og grunnleggende velferd, et samfunn ingen ønsker. Det vil heller ikke bli en særlig effektiv økonomi uten en skattefinansiert stat. Vi må med andre ord ha skatt for å få både det offentlige og det private til å fungere. Men vi bør samtidig innrette skattesystemet slik at det gjør minst mulig skade. Skatt på eiendom utpeker seg som en av de minst skadelige skattene og er derfor å foretrekke. Det er en skatt det er svært vanskelig å vri seg unna ved skatteplanlegging. Den kan også være rettferdig med tanke på at de som eier bolig, i snitt er mer velstående enn de som leier. Med et bunnfradrag er det enda mer sosialt. Så langt alt vel.

Problemet er at debatten om eiendomskatt i Oslo overhodet ikke handler om ”å skattlegge slik at det gjør minst skade”. De rødgrønne partiene i Oslo vil innføre eiendomsskatt for å øke offentlige utgifter. Og økonomisk teori sier ikke at man bør øke offentlige utgifter og finansiere det med økt eiendomsskatt. Det har aldri vært poenget til de økonomene som Rolness og venstresiden støtter seg til. Snarere tvert i mot: Økonomer advarer som regel mot politikere som drar inn for mye skattepenger (og oljepenger). Fremfor å prioritere og gjøre offentlig sektor mer produktiv, sløses det. Man må prioritere. Det å skrive ut stadig nye skatter, eller stadig å øke gjelden, vil ikke fungere på lengre sikt.

Rolness mener at Oslo Ap fortjener skryt for å våge å snakke om eiendomsskatt. Han frykter også at nasjonal eiendomskatt (som flere på venstresiden synes å foretrekke) aldri blir realisert, hvis Ap taper valget i Oslo. Der tror jeg han tar feil. Skal vi få til et skatteskifte fra inntekt til eiendom må en slik reform være på nasjonalt nivå. Oslo Aps eiendomsskattforslag er lokalt og handler om å skatte mer og å øke offentlige utgifter. Vi vil sannsynligvis aldri vil få til et skatteskifte fra inntekt til eiendom uten å legge til grunn at det samlede skattetrykket ikke skal opp – det bør snarere ned. Først da kan man få til et bredt forlik om en skattereform.

Innlegget er publisert hos Minerva 11.9.15.