Skatt og avgifter

Et selveiende land

«77 prosent av alle husholdninger eier boligen de bor i, i følge nye tall fra SSB. Det er positivt, blant annet for integreringen. Men det er på tide å utrede skatteordningene rundt bolig», skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. september 2017

SSB publiserte nylig en oversikt over boligeiere i Norge. Den viser at 77 prosent av alle husholdninger eier boligen de bor i, og endringene er små. Unge og aleneforsørgere, samt husholdninger med lave inntekter er, naturlig nok, overrepresentert blant leietakerne, men andelen på leiemarkedet er stabil. Det er også et større leiemarked i de store byene, noe som skyldes at mange unge under utdanning leier bolig.

Det er tre forhold ved det å eie og leie bolig som er interessant å se på: Innvandreres boligsituasjon, bostøtte og skattepolitikk. Et tegn på god integrering vil være at innvandrere i større grad eier bolig, slik majoritetsbefolkningen gjør. Mange lavinntektsfamilier med barn befinner seg blant dem som leier bolig. For dem er bostøtten viktig. Det vil øke barnas muligheter til å lykkes i utdanning og arbeid senere i livet. Til sist har skattepolitikken i Norge gjennom mange tiår bidratt til at selveierandelen i Norge er blant de høyeste i vestlige land. Med innføring av kommunal eiendomsskatt i mange kommuner, og lave renter som har redusert verdien av rentefradraget, er det grunn til å vurdere om skattleggingen av bolig bør revurderes.

Innvandrere i Norge eier også boliger, om enn ikke i like stor grad som majoritetsbefolkningen, men selveierskapet øker i takt med botid, utdanning og inntekt. Innvandrere i Norge eier bolig i samme grad som hele befolkningen gjør i for eksempel Sverige, Storbritannia og Italia, og de eier i større grad enn befolkningen i Frankrike og Tyskland. Fra 1996 til 2006 økte selveierandelen inkludert andelseiere fra 50 prosent til nesten 70 prosent blant innvandrere. Andelen som bor i frittliggende enebolig økte også. I boken Vilje til å lykkes har jeg intervjuet 24 annengenerasjons innvandrere i Norge, og de har alle ambisjoner om å kjøpe bolig, mange av dem hadde gjort det allerede.

I arbeidet med NOU nr. 6, 2017 om offentlig støtte til barnefamilier, ble bostøtte diskutert. En av målsettingene for utvalget, der jeg selv var medlem, var å se på mulighetene for å erstatte kontantytelser med tjenester. Bostøtte er en «hybrid», fordi man får ytelsen kontant, men må bo i bolig i Norge for å få den utbetalt. Utvalget anser boforhold som svært viktig for barnefamilier. Det påvirker både forutsetninger for å lære og for å ha det tilfredsstillende sosialt.

I dag utgjør enslige over to tredjedeler av dem som mottar bostøtte, noe som er langt flere enn aleneforsørgere med barn som mottar bostøtte (26 prosent av alle som mottar bostøtte). Husbanken skriver i sin årsrapport for 2016 at 40 000 husstander med barn mottok bostøtte, og at støtten er «et svært viktig virkemiddel for at barn i økonomisk vanskeligstilte familier skal kunne bo i en god bolig og i et godt bomiljø». Barnefamilieutvalget anbefaler at bostøtten utredes med tanke på en oppjustering av støtten og en styrking av støtten for barnefamilier:

«Utvalget ser derfor på bostøtten som sentral i familiepolitikken og et viktig virkemiddel for å sikre at lavinntektshusholdninger skal kunne ha en tilfredsstillende bosituasjon og større økonomisk handlingsrom i hverdagen.»

På grunn av utformingen av dagens ordning, hvor det er relativt lave boutgiftstak og inntektstak, treffer den ikke barnefamiliene like godt. Samtidig bidrar den heller ikke til å løfte flere ut av lavinntekt.

Å eie bolig i Norge er gunstig. Den kan selges skattefritt etter ett års botid, man får rentefradrag for lånerenter som betales på boliglån, og formuesskatterabatten er stor om man har verdier over bunnfradraget på 1 480 000. I dag har 365 av 428 kommuner eiendomsskatt, og den utgjorde 5,4 mrd. kroner i 2015 (siste tilgjengelige år). I en rapport om skattereform i Norge, foreslår min kollega Villeman Vinje at man avskaffer eller faser ut rentefradraget. I tillegg mener jeg at det er nødvendig å utrede hvordan man beskatter bolig. I dag beskattes privatboligen med formuesskatt, om nettoverdien er høy nok, og bor man i tillegg i en kommune med eiendomsskatt, kommer dette i tillegg. Det skal fremdeles være gunstig å være selveier i Norge, men som et minimum bør skatteleggingen harmoniseres bedre enn i dag.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 15.9.16

Publisert: 21. september 2023