Formuesskatt

Eierbeskatning, ikke kapitalbeskatning

Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa.

Mathilde Fasting

Publisert: 2. november 2023

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Eigil Knutsen, svarer i DN 25. oktober på noe annet enn jeg skrev om i mitt innlegg (13. oktober). Der skrev jeg at betalt formuesskatt på næringskapital har økt med 160 prosent de to siste årene, og at utbytteskatt har økt med over 50 prosent. Bredden av næringslivet sier at det er et problem.

Knutsen mener derimot at skjerpet eierskatt er uproblematisk, fordi kapitalskatten samlet sett er lavere i Norge enn i mange OECD-land. Men det er til liten hjelp for norske bedriftseiere at norske hytte- og boligskatter er lave.

I diskusjonen om formuesskatt på bedriftseierskap er næringsbeskatning det relevante. Utbytteskattenivået i Norge, inklusive selskapsskatt, er nå i toppsjiktet i Europa. Legger vi til formuesskatten på næringskapital, ligger Norge trolig høyest i hele Europa. Alt annet likt gir det mindre SMB-investeringer, lavere lønninger og mindre lokalt eierskap, noe utenlandsk kapital, som primært er tilgjengelig for større bedrifter, i liten grad kompenserer for.

Knutsens andre hovedpoeng er at skjerpet formuesskatt på norske bedrifter er irrelevant, fordi makroøkonomien er god. Med den logikken bør formuesskatten på bedrifter kuttes når det er nedgangstider. De siste 20 år har vi imidlertid erfart at formuesskatten skjerpes av Ap uansett konjunkturer.

Bedret sysselsetting skyldes at Norge ikke lenger er koronastengt. Pandemi og krig som gir inflasjon og kraftig svekket krone, har gitt økt eksport, særlig av olje, gass, råvarer og arbeidsfolk fra Sverige og Øst-Europa, som igjen bidrar til mangel på arbeidskraft i mange næringer.

Det er dette, ikke optimisme, som har gitt lav arbeidsledighet.

Det som trolig er Europas høyeste eierskatter, er et problem som burde bekymre regjeringen. At eierskattene ikke ble foreslått skjerpet i statsbudsjettet for 2024, er ingen løsning.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 31.10.2023.

Eierbeskatningen i 2023

les notatet

Relatert

Mathilde Fasting

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.

FormuesskattSkatt og avgifter

Eirik Løkke

Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Aksel Braanen Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene.

FormuesskattSkatt og avgifter

Eirik Løkke

Hvem vant debatten om formuesskatt? 

Jeg er enig med dem som hevder at formuesskatt-debatten tok for mye plass i valgkampen. Ikke fordi den var uviktig, men fordi man i større grad burde diskutert fordeler og ulemper med hele skattesystemet.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingKristin Clemet

Jakten på norske eiere 

Det er fascinerende å se hvordan venstresiden nå mener at de har «avslørt» at debatten om formuesskatten hviler på feil premisser.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Jens Stoltenberg og formuesskatten

Stoltenberg har rett: Engasjementet i kampen mot formuesskatten har eksplodert. Han nevner ikke årsaken.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Formuesskatten er skadelig

Kristin Clemet svarer.

FormuesskattSkatt og avgifter