Formuesskatt

Feil om skatterapport

Vi mener, som Gjems-Onstad, at det å snakke om nullskattytere ikke er meningsfylt i debatten om formuesskatt på arbeidende kapital. Mennesker som har formue i Norge, betaler skatt.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 12. august 2019

Ole Gjems-Onstad skriver i DN torsdag 8. august om hvorfor det ikke er meningsfylt å snakke om nullskattytere og refererer til en Civita-rapport, «Skatt og samfunnsbidrag». Den omtaler hva som betales i skatt av mennesker i formuesskatteposisjon. Han skriver at vi ikke har inkludert selskapsskattebidraget, men det stemmer ikke. Vi gjør derimot et poeng av å vise at selskapsskatten er et viktig skattebidrag fra mennesker med formue i arbeidende kapital.

Blant annet skriver vi at i den øverste netto likningsformuesgruppen over 100 millioner kroner er det gjennomsnittlige utvidede skattebidraget minst 12,6 millioner kroner. Selskapsskattebidraget er hoveddelen, med 56,8 prosent, etterfulgt av formuesskatt på næringsrelatert kapital med 23,6 prosent og inntektsskatt utenom formuesskatt på 17,8 prosent. Dette er over 100 ganger mer enn det gjennomsnittlige skattebidraget i Norge.

I analysene vi har gjort av nullskattytere ser vi på det personlige skattebidraget, uten selskapsskatten, og finner at det også med denne definisjonen over tid ikke er mulig å være nullskattyter i Norge om formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Vi er enige i premisset fra Ole Gjems-Onstad om at selskapsskatten er en skatt som eierne betaler gjennom selskapet, men vi vet også at dette er noe som ofte utelates i skattedebatter. Derfor viser vi også i analysen at selv personer i en identifisert gruppe med stor formue som i ett enkeltår ikke betaler personlig skatt, noe som ofte skyldes at virksomheten de driver går med tap, likevel bidrar til samfunnet ved sitt bedriftseierskap.

Vi mener, som Gjems-Onstad, at det å snakke om nullskattytere ikke er meningsfylt i debatten om formuesskatt på arbeidende kapital. Mennesker som har formue i Norge, betaler skatt.

Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 10.8.19. Se også:

https://www.civita.dev08.dekodes.no/publikasjon/skatt-og-samfunnsbidrag

Relatert

Mathilde Fasting

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.

FormuesskattSkatt og avgifter

Eirik Løkke

Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Aksel Braanen Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene.

FormuesskattSkatt og avgifter

Eirik Løkke

Hvem vant debatten om formuesskatt? 

Jeg er enig med dem som hevder at formuesskatt-debatten tok for mye plass i valgkampen. Ikke fordi den var uviktig, men fordi man i større grad burde diskutert fordeler og ulemper med hele skattesystemet.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingKristin Clemet

Jakten på norske eiere 

Det er fascinerende å se hvordan venstresiden nå mener at de har «avslørt» at debatten om formuesskatten hviler på feil premisser.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Jens Stoltenberg og formuesskatten

Stoltenberg har rett: Engasjementet i kampen mot formuesskatten har eksplodert. Han nevner ikke årsaken.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Formuesskatten er skadelig

Kristin Clemet svarer.

FormuesskattSkatt og avgifter