Formuesskatt: Hvorfor er næringslivet skuffet?
Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig. Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Publisert: 7. november 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
I Vårt Lands leder 5. november forsvarer avisen KrFs forslag om ikke å gjennomføre noen lettelser i formuesskatten neste år, samtidig som den angriper NHO-sjef Kristin Skogen Lund, fordi hun mener at «KrF blåser med vinden» og ikke følger opp sine løfter om formuesskatten.
Også Civita blir avlagt en visitt. Avisen viser til at Civita under min ledelse «har kjørt mange runder om hvor håpløs formuesskatten er» og knytter dette til at NHO er «en stor eier» i Civita, og at «båndene til Høyre er meget tette».
Jeg har tidligere, både i og utenfor spaltene, hatt noen disputter med Vårt Land. Årsaken er den måten Vårt Land debatterer på, som jeg ikke gjenfinner i andre medier. Fremfor å argumentere saklig for å beholde formuesskatten – eller mot å fjerne den – insinuerer Vårt Land at avisens meningsmotstandere nærmest er kjøpt og betalt.
Dette gjelder selvsagt ikke, hvis noen i Civita har et standpunkt Vårt Land liker. Men har vi et standpunkt avisen misliker, sitter slike beskyldninger løst. Jeg syns ikke denne måten å diskutere på tjener samfunnsdebatten.
I Civita er det hovedsakelig samfunnsøkonom Villeman Vinje og jeg som har engasjert oss i debatten om formuesskatten. Vinje har fremlagt en skisse til et helt nytt skattesystem, der han fjerner både rentefradraget og formuesskatten og reduserer inntektsskatten, blant annet for å få et mer vekstfremmende skattesystem.
Selv har jeg, i ulike sammenhenger og blant annet sammen med KrF, arbeidet for en reduksjon og avvikling av formuesskatten i over 20 år, fordi jeg mener denne skattens skadelige virkninger for næringsvirksomhet og arbeidsplasser er større enn fordelene.
Vinje, og delvis jeg, har skrevet flere rapporter, notater og artikler om formuesskattens virkninger, og alt kan leses og lastes ned på vår hjemmeside civita.no. I dette innlegget skal jeg derfor bare minne om historien, som jeg altså stort sett deler med KrF:
Allerede i stortingsperioden 1989 – 93, da jeg var stortingsrepresentant og statsråd i en H/Sp/KrF-regjering, var det flertall på Stortinget – med blant annet KrF og Høyre – for å fjerne formuesskatten på næringsvirksomhet. Det skjedde likevel ikke.
Heller ikke sentrumsregjeringen, som jeg ikke var en del av, gjorde noe med formuesskatten.
Da KrF, Venstre og Høyre sammen gikk i regjering i 2001, lovet de å styrke norsk eierskap «bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten». Nedtrappingen ble ytterst beskjeden, så da utbytteskatten ble innført, fremla de tre partiene nye løfter.
Bondevik II-regjeringens plan var da at «det legges opp til en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, hovedsakelig ved reduserte satser, økte innslagspunkt og eventuelt en felles reduksjonsfaktor for alle aksjer ved verdsetting. Formuesskatten trappes deretter videre ned med sikte på avvikling.»
Bondevik II-regjeringen fikk ikke fornyet tillit, så heller ikke dette ble noe av. I stedet har formuesskatten på næringsvirksomhet siden økt fra 2,2 til 6,8 milliarder kroner i 2013 – med en utbytteskatt på ca. åtte milliarder kroner på toppen.
KrF påpeker ofte at partiet er for å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital». Alle som er opptatt av formuesskattens skadelige virkninger, er enig i dette. Så hvorfor gjør man det ikke?
Man gjør det ikke, fordi det teknisk sett viser seg å være praktisk vanskelig. Den KrF-ledede Bondevik II-regjeringen arbeidet med dette i fire år, men fant ingen god måte å gjøre det på.
Men samtidig er problemet i ferd med å forsvinne: Jo høyere bunnfradraget er, jo mer av den gjenværende formuesskatten er på næringsvirksomhet, altså «arbeidende kapital».
Eller sagt på en annen måte: De som har en formue på 10 millioner kroner eller mer, betaler i hovedsak formuesskatt på «arbeidende kapital». I 2015 vil over 80 prosent av den formuesskatten de rikeste personene, med formuer over 100 millioner kroner, betaler, være på «arbeidende kapital», altså på næringsvirksomhet.
Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig.
Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 7.11.14.
Relatert
Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten
Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk
Høyre kan lære av Kristelig Folkeparti
Hvem vant debatten om formuesskatt?
Ulstein og KrF har gjort mye riktig
