Formuesskattekutt kan gi flere jobber
Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner, som kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, skriver Mathilde Fasting i DN.
Publisert: 25. oktober 2020
I et innlegg i Dagens Næringsliv 20. oktober kommer professor Jarle Møen ved NHH med et forsvar for Frischsenteret og NMBUs utredning om formuesskatten. Det er ikke så rart, siden han selv – uten å nevne det i innlegget – har bidratt til utredningen. Men uansett er det selvsagt både legitimt og viktig å påpeke mulige svakheter ved utredningen og/eller å peke på alt den ikke prøver å svare på eller kan gi svar på. Flere har gjort det i DNs spalter.
La meg nevne noe av det jeg har skrevet om i et nylig publisert Civita-notat: Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner. Dette kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, og effekten over tid ville vært stor. Etter ti år er det like mye som alle privatpersoner i Norge i dag har investert i aksjer på Oslo Børs.
Formuesskatten bremser bedrifter som ønsker å ekspandere. Skal en gründerbedrift eller en eksisterende bedrift få penger inn, er det viktig at den blir priset høyt, slikt at egenkapitalen som bedriften henter i markedet, blir billigst mulig. Jo mindre likvid aksjen er (slik en unotert aksje er), jo dyrere blir egenkapitalen som bedriften har mulighet til å få. Så lenge bedriften ikke noteres, vil kapital normalt bli dyrere.
Frischsenteret har ikke sett på dette, men på et utvalg av bedrifter der median formuesskatt er 29.000 kroner og hvordan mindre justeringer i formuesskatten har påvirket sysselsetting i disse bedriftene. Det er ikke empiriske funn i analysen som viser at skjerpet formuesskatt gir økt sysselsetting, slik det fremlegges i hovedkonklusjonen. Det er langt fra gitt at forutsetningen som de har gjort, om at funnene deres kan speilvendes, er riktig.
Forskerne skriver at formuesskatten vrir investeringene mot humankapital. Skulle det være slik at økt formuesskatt førte til at bedriftseiere holder tilbake mer penger i bedriftene og bruker dem på å ansette flere, innebærer det at produktiviteten vil gå ned når formuesskatten økes.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 23. oktober 2020.
Relatert
Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten
Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk
Hvem vant debatten om formuesskatt?
Jakten på norske eiere
Jens Stoltenberg og formuesskatten
