Formuesskatt

Formuesskatten er ikke gründervennlig

Formuesskatten reduserer tilgangen på egenkapital til gründerbedrifter.

Publisert: 12. juni 2024

Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda, skriver i DN 5. juni («Formuesskatten favoriserer gründerbedrifter») at gründere som ønsker seg lavere formuesskatt «løper de rikestes ærend» og at de heller bør ønske seg lavere selskapsskatt. Dette er å snu hele diskusjonen på hodet.

Gründere med vekstambisjoner tjener ikke penger, de bruker ofte eiernes penger for å vokse. For dem er selskapsskatten irrelevant, mens formuesskatten betyr noe. De har ikke overskudd, og dermed betaler de heller ikke selskapsskatt. Det vanlige er at ambisiøse gründerselskaper kan tape penger i lang tid og lever og vokser fordi de henter inn egenkapital. Formuesskatt reduserer risikotagning og tilgang på egenkapital til gründerbedrifter.

Det er riktig som Gitmark skriver at de verdsettes til bokførte verdier så lenge de ikke børsnoteres, og at de kan risikere formuesskatt dersom de henter inn penger i emisjoner som de skal bruke til vekst, dersom den kapitalen står på bedriftens bankkonto ved nyttår.

Børskapital er ofte billig egenkapital, men gründere med vekstambisjoner vil få en høyere formuesskatt basert på forventede verdier i det øyeblikket de blir børsnotert. Formuesskatten hemmer derfor det norske kapitalmarkedet. Det finnes nok av eksempler på at risikofylte oppstartsselskaper innen teknologi, KI, medisin og bioteknologi går konkurs, etter at det lenge er blitt betalt formuesskatt på potensialet de har, uten at dette resulterer i en bedrift som tjener penger.

Gitmark erkjenner at formuesskatten kan være et problem for gründere i vekstfasen, men løsningen hennes er å heve bunnfradraget og gjøre formuesskatten mer progressiv, samt «vurdere måter å løse den midlertidige utfordringen». Det første to punktene hjelper lite for de fleste vekstselskaper som brenner eiernes penger. Det vil være mye enklere å fjerne formuesskatten på næringskapital.

Når det gjelder velstående norske investorer, har de gjerne en diversifisert portefølje. Det beste for norske gründere er at andre med kapital velger å delta i emisjoner, selv om det er risikofylt. Det viktigste for dem som sitter på kapitalen er ikke at de får lavere formuesskatt ved å investere i unoterte gründeraksjer, men at de vurderer risiko og fremtidig suksess og mulighet til å få stor avkastning i fremtiden. Penger som går til gründere, er penger investoren må forvente å kunne tape, da de fleste ambisiøse gründerselskaper ikke lykkes.

Til sist er Gitmarks holdning til skatt statisk. En krone i lettelse i formuesskatt vil ifølge Gitmark bety en krone mer i skatt for lønnsmottagere. I den virkelige verden har skatteletter en dynamiske virkninger i form av mer aktivitet og investeringer, som igjen skaper positive skattevirkninger på andre områder.Gitmark er selv inne på dette i sitt innlegg om Perspektivmeldingen i DN 31. mai («Vi har råd til fremtiden»). Hun nevner lavere skatt på lønn og høyere skatt på eiendom og arv, men skriver til slutt at «noen mener vi bør kutte i skatter og i velferdsordninger». Da er det neppe sitt eget forslag om lavere skatt på lønn hun kan sikte til. Det er nok et spark til de som vil ha lavere skatt for næringslivet, noe som ifølge Gitmark vil innebære økende ulikhet og svakere finansiering av velferdsstaten fremover.

Siden det å være i arbeid er det aller viktigste, er det etter mitt syn viktig at vi har et verdiskapende, produktivt og lønnsomt næringsliv som sysselsetter så mange som mulig. Siden skatt åpenbart påvirker lønnsmottagere, påvirkes også bedriftseiere og gründere.

Et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv er en av de viktigste garantiene for å få «råd» til fremtiden.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 10.6.2024.

Publisert: 10. juni 2024