Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Løser ikke problemet med formuesskatten

To tredjedeler av formuesskatten forsvinner med et bunnfradrag på 30 millioner kroner. Det skjermer gründere og småbedriftseiere, men ikke de største jobbskaperne.

Kristin Clemet
Mathilde Fasting

Publisert: 30. mars 2025

Guttorm Schjelderup og Petter Bjerksund, begge ved NHH, skriver i Dagens Næringsliv 25. mars at selskapsskatten må øke til over 30 prosent for å dekke inn en eventuell fjerning av formuesskatten.

De ønsker en faglig diskusjon om skattevekslinger, men skriver selv et ganske politisk innlegg, der de blant annet sår tvil om motiver hos dem de er uenige med.

Schjelderup og Bjerksund angriper de borgerlige partiene, og de får svare for seg. Men også tallene som brukes, fortjener en kommentar.

Da de borgerlige partiene tapte valget i 2021, var formuesskatten på næringskapital 10,3 milliarder kroner. Inkludert private aktiva utgjorde den totalt 18,5 milliarder kroner.

Ifølge Finansdepartementets anslag for 2025 trekker formuesskatten nå inn 34 milliarder kroner, hvorav 21 milliarder på næringskapital, som nominelt tilsvarer en økning på over 100 prosent fra 2021.

Utbytteskatten anslås til 43,3 milliarder kroner i år, 12 ganger det nivået den hadde da den ble innført i 2006. Den daværende borgerlige regjeringen mente den gangen at utbytteskatten skulle erstatte formuesskatten.

Forslaget som nå fremmes av Schjelderup og Bjerksund, ser ut til å være et forslag om å øke bunnfradraget.

Civita har laget en analyse som viser at dersom bunnfradraget økes til 30 millioner kroner, vil det bety et provenytap på om lag 22 milliarder kroner. Det er cirka to tredjedeler av formuesskatten, hvilket illustrerer at den ikke primært betales på høye formuer.

Hvis vi skal følge logikken og beregningene til Schjelderup og Bjerksund, vil det bety en selskapsskattesats på om lag 26,5 prosent. Det skaper altså det samme finansieringsproblemet og eventuelt samme behov for skatteveksling som de kritiserer de borgerlige partiene for å skape.

Økt bunnfradrag for å skjerme gründere og SMB-segmentet fjerner imidlertid ikke problemet med at de største jobbskaperne nå flytter fra landet. Denne virkningen kan bli enda større, dersom man skal innføre flere nivåer av formuesskatt, slik de tar til orde for.

De borgerlige partiene som Schjelderup og Bjerksund nevner i sitt innlegg, har lovet å redusere formuesskatten, og det har støtte fra fagfolk.

Torvik-utvalgets mindretall mente at formuesskatten virker negativt på økonomien, og at eierbeskatningen måtte reduseres betydelig, herunder på utbytte – og det mente de før regjeringen økte utbytteskattesatsen til 37,84 prosent.

En analyse fra Handelshøyskolen BIs database, som Civita har publisert, viste at norske eiere allerede i 2016 utbetalte opp til 2,7 ganger mer utbytte per selskapskrone enn utenlandske eiere gjorde. Det indikerer at det allerede da ble tatt ut store utbytter for å dekke formuesskatten, som er den største forskjellen mellom norske og utenlandske eiere i Norge.

Finansminister Jens Stoltenberg har i et svar til Stortinget nylig skrevet følgende:

«Innføring av en formuesskatteplikt på utenlandske aksjonærer vil gjøre det mindre lønnsomt for utenlandske personer å investere i næringsvirksomhet Norge. Norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital kan dermed bli redusert.»

Det er jo i virkeligheten en klar innrømmelse av formuesskattens skadelige virkninger. Schjelderup og Bjerksunds NHH-kolleger Karin Thorburn og Jøril Mæland har påpekt det samme (kronikk i DN 24. juni i fjor).

Og de er ikke alene. Også Kapitaltilgangsutvalget fra 2018 ønsket å avvikle formuesskatten, fordi den hindrer kapitaltilgang og tilgang på risikokapital.

I forbindelse med behandlingen av regjeringens perspektivmelding har nå Høyre, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet bedt om at den regjeringen vi får etter valget i høst, forsøker å etablere et skatteforlik som skaper stabilitet og forutsigbarhet, også for private norske eiere. Det er en idé som bør støttes.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 28.3.2025.

Publisert: 28. mars 2025
Formuesskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mathilde Fasting

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.
FormuesskattSkatt og avgifter
kalkulator skatt økonomi
Eirik Løkke

Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Aksel Braanen Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene.
FormuesskattSkatt og avgifter
kalkulator skatt økonomi
Eirik Løkke

Hvem vant debatten om formuesskatt? 

Jeg er enig med dem som hevder at formuesskatt-debatten tok for mye plass i valgkampen. Ikke fordi den var uviktig, men fordi man i større grad burde diskutert fordeler og ulemper med hele skattesystemet.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sparegris, synker, norsk eierskap, skatt, sparing, sparepenger, negativt
Mathilde FastingKristin Clemet

Jakten på norske eiere 

Det er fascinerende å se hvordan venstresiden nå mener at de har «avslørt» at debatten om formuesskatten hviler på feil premisser.
FormuesskattSkatt og avgifter
Flickr.com/Arbeiderpartiet/Jens Stoltenberg 2019
Kristin Clemet

Jens Stoltenberg og formuesskatten

Stoltenberg har rett: Engasjementet i kampen mot formuesskatten har eksplodert. Han nevner ikke årsaken.
FormuesskattSkatt og avgifter
lager skatt næring
Kristin Clemet

Formuesskatten er skadelig

Kristin Clemet svarer.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo