Formuesskatt

Næringslivet er mer enn formuesskatt

Formuesskatt er for enkelte blitt selve symbolet på næringslivet, og det er et problem. Særlig er det problematisk fordi det kobles til en idé om at dersom man ikke har formuesskatt, får Norge mange rike nullskattytere. Det er feil. Mathilde Fasting i Nationen.

Mathilde Fasting

Publisert: 30. juni 2017

Kommentator Kato Nykvist i Nationen (22. juni) mener at frokostmøtet Civita og NHO arrangerte om holdninger til næringslivet, tok opp et viktig tema. Han anerkjenner at det private næringslivet er avgjørende for sysselsetting og verdiskaping. Derfor er det, som han påpeker, synd at det nok en gang er formuesskatten som avsporer debatten. Likevel fortjener Nykvists omtale av formuesskatten en kommentar.

Formuesskatt er for enkelte blitt selve symbolet på næringslivet, og det er et problem. Særlig er det problematisk fordi det kobles til en idé om at dersom man ikke har formuesskatt, får Norge mange rike nullskattytere. Det er feil.

I Norge betaler man skatt av inntekter, både lønnsinntekter og kapitalinntekter. En person som betaler formuesskatt, vil over tid måtte bruke penger vedkommende har skattet av til å betale den. For å gjøre det enkelt: Har man formuen på en bankkonto eller i en bedrift, får man renteinntekter eller overskudd. Renteinntektene skatter man av, og overskuddet skatter man av. I tillegg får man formuesskatt på hele formuen, enten den er på bankkontoen eller i bedriften.

Da er enten netto renteinntekt eller, som mange bedrifter vil si, overskuddet etter selskapsskatt, høy nok til å dekke formuesskatteregningen, eller så må eieren av bankkontoen eller bedriften ta ut penger av banken, det vil si redusere saldoen, eller ta ut utbytte fra bedriften, det vil si redusere bedriftens investeringsmuligheter og soliditet.

Tar man ut penger fra sin egen bankkonto, får man ikke skatt, men formuen går gradvis nedover. Tar man ut utbytte fra bedriften, betaler man også utbytteskatt før man betaler formuesskatt.

Så kan man spørre om det i dette bildet er mulig å bli nullskattyter? Om man ett eller flere år taper penger, kan inntektene være negative. Men er det penger å ta ut i utbytte ved for eksempel å selge deler av bedriften, blir det utbytteskatt, selv om inntektsskatten i tapsåret er null. Har man penger i reserve på en bankkonto, blir det ikke skatt, men det er en situasjon som neppe kan vedvare over tid, dersom bedriften går dårlig.

Selskapsskatten i et heleid privat selskap betales når selskapet har overskudd. Så vidt meg bekjent, er det ingen av de mer enn 70.000 familieeide selskapene i Norge som synes det er problematisk å betale selskapsskatt når bedriften går med overskudd. Snarere sier de at det er en skatt «de betaler med glede».

Det å betale skatt av et utbytte man tar ut, er heller ikke problematisk, og ingen har klaget på at utbytteskatten har økt sterkt de siste ti årene. Formuesskatten, derimot, er problematisk, fordi den betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ikke, og uavhengig av om man har noe ekstra å betale den med eller om man på tappe bedriften for ressurser.

Som et apropos til det at det er så lett å bli rik i Norge, kan man spørre seg hvorfor Norge har en næringsstruktur som avviker fra alle andre vesteuropeiske land, med et svært høyt statlig eierskap. Det offentlige eier næringsverdier som er om lag tre ganger større enn det direkte privateide norske eierskapet. Staten er eier i store norske bedrifter.

Det er altså svært få veldig store privateide bedrifter i Norge. De langt fleste privateide bedriftene i Norge er små og mellomstore. Det er dem det private næringslivet handler om.

Men så lenge mange av mediene ikke interesserer seg for noe annet enn kjente enkeltpersoners skatteforhold, og i tillegg ikke forstår hvordan skatt betales, er det ikke annet å forvente enn at vi blir værende i det Nykvist karakteriserer som «søla».

Innlegget var publisert i Nationen torsdag 29. juni 2017.