Formuesskatt

Økt skatteregning på eierskap av norske bedrifter

Nye fakta og anslag gjør at mye av retorikken om formuesskatten bør endres, skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i DN.

Mathilde Fasting

Villeman Vinje

Publisert: 4. august 2017

Nye fakta og anslag gjør at mye av retorikken om formuesskatten bør endres. I DN 27.7. presenteres ferske regnskapstall fra SSB som viser at formuesskatten totalt er redusert med kun 1,5 mrd. kr de siste tre år, vesentlig mindre enn i tidligere anslag fra Finansdepartementet.

Etter at statsbudsjettet for 2017 ble vedtatt, har Finansdepartementet oppjustert anslaget for statens inntekter fra formuesskatten i 2017 med 1,3 mrd. kr, til 14,2 mrd. kroner. Formuesskatt på næringsvirksomhet, den delen av formuesskatten som har klart størst negative virkninger på bedrifter og arbeidsplasser, estimeres nå å utgjøre 7,5 mrd. kr. Det er nominelt det høyeste beløpet noen sinne, og inflasjonsjustert, om lag på linje med nivået i 2013. Med andre ord, formuesskatten er på overordnet nivå omtrent uendret for næringskapital, mens den moderate lettelsen primært har gått til private boliger og aktiva.

Hvordan kan det ha seg at Finansdepartementet opprinnelig beregnet nærmere 5 mrd. kroner i lettelser i formuesskatten, som når skatteregningene skal betales, viser seg å ikke gi reduksjoner i formuesskatten på næringskapital? SSBs Rolf Aaberge sier til DN at det kan skyldes at formuene har økt. Normalt skyldes økte formuer at næringslivet går godt, men utfordringene for oljerelatert næringsliv og langvarig svak internasjonal vekst gjør at vi ikke er i normale tider. SSBs siste tall viser at avkastningen i norsk næringsliv historisk sett nå er lav, til og med svakere enn den var under finanskrisen. Forklaringen på de høye selskapsverdier, som vi også ser i andre land, er nok derfor mer trolig forklart av sentralbanker som over tid pumper ut penger og holder rentenivået lavere enn noen gang før i historien. Med bank- og obligasjonsrenter som etter skatt og inflasjon ofte gir negativ avkastning, flyter pengene til realaktiva, som bedrifter og eiendom.

Det er velkjent at likningsverdien på næringseiendom er skjerpet betydelig, men mindre kjent er det at nesten samme virkning har det vært fra de «tekniske justeringene» av kapitaliseringsrenten ved beregning av formuesskatt på næringseiendom, drevet av de lave rentene. Dette inngår ikke i Finansdepartementets provenyberegninger, men slår ut når skatten kreves inn, og for mange hvor bedriften eier sine produksjonslokaler har netto virkning vært økt formuesskatt.

Legger man til at utbytteskatten har økt til om lag 17 mrd. kroner, som er en dobling sammenlignet med nivået den pleide å ligge på under Stoltenberg II-regjeringen, har faktisk eierskatteregningen norske bedriftseiere betaler samlet sett steget.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 2.8.17.