Formuesskatt

Skattekonkurransen

Norge har den strengeste og mest omfattende formuesskatten og en av Europas høyeste utbytteskattesatser. Det hjelper lite at folk flest i Norge har gunstig boligbeskatning.

Mathilde Fasting

Publisert: 14. desember 2024

DNs finansredaktør Terje Erikstad skriver i en kommentar at samlet skatt på formue i Norge er lav og legger til at formuer beskattes langt hardere i land som Storbritannia, USA og Sveits («Samlet skatt på formue er lav i Norge», DN 10. desember).

Hva har Erikstad skjønt som de som flytter til Sveits ikke har skjønt?

Erikstads utgangspunkt er statistikk fra OECD. Denne statistikken har en samlebetegnelse for «property tax», og i denne inngår det blant annet eiendomsskatter og formuesskatt. Det betyr ikke at det automatisk er mulig å sammenligne tallene fra ett land til et annet.

Derfor er det nødvendig å gå mer inn i hvorfor norske eiere flytter, gründere lager opprop og mange i næringslivet nå reagerer.

Som ett eksempel er det riktig at eiendom i Storbritannia skattes høyt gjennom blant annet «council tax». Et enkelt søk viser at den betales av alle som bor i boliger, det vil si også av leietagere. Storbritannia ligger til gjengjeld lavere på inntektsskattestatistikker enn Norge.

I Norge har vi kommunale avgifter og kommunale eiendomsskatter i mange kommuner, men samlet er det mindre beskatning av boliger enn i andre land. Det er ikke gevinstbeskatning ved salg av bolig, rentefradrag og store rabatter i formuesskatten. Dette er interessant i seg selv, men ikke det vi snakker om i den norske formuesskattedebatten.

Norge kommer godt ut i internasjonale sammenligninger fordi beskatningen av primærboliger og fritidsboliger er gunstig, sammenlignet med andre OECD-land. Siden selveierandelen i Norge er høy, utgjør dette mye av nordmenns formue.

Det bidrar til å tåkelegge når man tar inn eiendomsskatt i andre land som alle betaler og sammenligne det med norsk næringslivsbeskatning. Det som er relevant, er hvordan bedrifter og deres eiere beskattes. For eiere av næringskapital, de som direkte og indirekte skaper arbeidsplasser, er situasjonen en annen.

Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten i OECD, mens marginalbeskatningen – sum selskapsskatt og marginal utbytteskatt – er i dag 51,5 prosent, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt. Marginalskatten på kapital i OECD-land er stabil og ligger mellom 40 og 42 prosent for mange land. Bare Irland, Danmark og Storbritannia ligger høyere enn Norge i Europa, men ingen av dem har formuesskatt i tillegg.

I denne konkurransen kommer ikke Norge særlig bra ut.

Om landene har eiendomsskatter, er det normalt eieren som betaler. Og når det gjelder næringseiendommer, som er det relevante her, er det aksjeselskapene som får regningen, ikke aksjonærene. Dermed vil ikke aksjonærene komme i en situasjon der de må ta ut midler av aksjeselskapene for å betale eiendomsskatten som en personlig skatt.

Det er slik formuesskatt på næringskapital i dag fungerer, en personlig skatt som i realiteten er en bedriftsskatt.

Erikstads andre poeng er å vise til Sveits og påpeke at den totale skatten på formue er nesten dobbelt så høy der som i Norge. Og her nyanserer Erikstad OECD-statistikken ved å skrive at den bare viser gjennomsnittet, akkurat som i Norge.

Sveits består av 26 kantoner med hver sine skatteregler, som varierer betydelig. Laveste er på omtrent 0,1 prosent og høyest omtrent én prosent. Hvordan Erikstad får dette til å bli dobbelt så høyt som i Norge, er litt vanskelig å forstå.

Steder der det bor nordmenn, som Zürich og Genève, har for eksempel høye formuesskattesatser, rundt 0,56 prosent og rundt 0,93 prosent, mens Zug har rundt 0,21 prosent. Den eksakte satsen varierer mellom de enkelte kommunene i hver kanton og om innbyggerne i kommunene er medlem av et offisielt kirkesamfunn i Sveits.

I Genève, der formuesskatten er høy, har de en regel som gjør at formuesskatten reduseres dersom inntektsskatten og formuesskatten til sammen blir over ett visst nivå, ikke ulikt den regelen Norge hadde før 2008.

Erikstad påpeker at rike utlendinger kan få spesialavtaler. Det er riktig. Noen kantoner i Sveits har regler for en fastsum-betaling av skatt for utlendinger som er bosatt, basert på årlige livskostnader og ikke på formue.

Et tilleggsargument er at det ikke er skatt på private kapitalinntekter og kapitalgevinster. Utbytter i familieeide selskaper (mer enn ti prosent eierandel) har utbytteskattesatser fra omtrent 12 prosent til 20 prosent, langt lavere enn Norges 37,84 prosent.

Alt dette viser at det ikke er rett frem å sammenligne skattenivåer og skattesystemer mellom land. Dessverre er det nok fremdeles slik for Norge at vi har den strengeste og mest omfattende formuesskatten, kombinert med en av Europas høyeste utbytteskattesatser.

Det hjelper lite at folk flest i Norge betaler mindre skatt på boligen enn i mange andre land.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 12.12.2024.