Formuesskatt

Fra kapitalutvalg til kapitalreform?

Mjøs-utvalget bekrefter at Norge er overmoden for en «svensk» kapitalreform for økt tilgang på kompetent kapital til nye vekstbedrifter.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 22. april 2018

Mjøs-utvalget bekrefter at Norge er overmoden for en «svensk» kapitalreform for økt tilgang på kompetent kapital til nye vekstbedrifter.

I Sverige, som i Norge, er det ingen absolutt mangel på kapital. Likevel svikter kapitaltilgangen der den er viktigst for omstilling og innovasjon: I oppstartfasen og den første oppskaleringsfasen for innovative nyetableringer med et stort verdiskapende potensial. Denne kapitalmangelen omtales ofte som et eksempel på markedssvikt, selv om det er mer dekkende å forstå problemet som skattesystem-svikt.

Paradoksalt nok har den sviktende kapitaltilgangen i tidligfasen vært mindre markert i Sverige en i Norge, men likevel har svenskene erkjent utfordringen tidligere enn oss i Norge, og attpåtil gjort noe med det. Det hjelper nok at det i Sverige over flere tiår har vært vesentlig mer forskning på entreprenørskap og innovasjon blant økonomer, enn tilfellet har vært i Norge.

Svenske og norske utredninger

Mens den norske regjeringen jobbet med sin gründerplan i 2015, som inneholdt mange generelle beskrivelser og lite nytt, satte man i Sverige i gang et hurtigarbeidende miniutvalg som spesifikt utredet «Ny fondstruktur för innovation ock vekst». Derfra tok det ikke lang tid før den svenske Riksdagen 1. juli 2016 vedtok etablering av Saminvest AB, som et statlig fond-i-fond virkemiddel for å forsterke et mangfold av private tidligfase såkorn- og venturefond, i den hensikt å styrke tilgangen på risikokapital og kompetanse til gründere med vekstambisjoner – basert på markedsøkonomiske prinsipper.

Samtidig ble det vedtatt en gradvis avvikling av to statlige investeringsfond som ikke hadde fungert tilfredsstillende. En av de viktige lærdommene som ble tatt i overgangen fra det gamle til det nye regimet var at staten ikke lenger skulle investere direkte i gründerbedrifter, men overlate det til venturekapitalmarkedet: til det frivillige samspillet mellom gründere og kompetente venturekapital-investorer.

I Norge fikk vi i mellomtiden (2015-2016) Produktivitetskommisjonen (Rattsø-utvalget), som i sine to rapporter pekte på behovet for å se nærmet på kapitaltilgangen i tidligfasen. Produktivitetskommisjonen understreket at tilgang til kapital kan være mest utfordrende for små oppstarts- og vekstbedrifter, og at det er behov for mer kompetent kapital og mangfold i det norske eierskapet. Dette var startsignalet for det påfølgende Kapitaltilgangsutvalget, ledet av professor Aksel Mjøs ved NHH, som la frem sin utredning 1. mars 2018.

Kapitaltilgangsutvalget

Mandatet til Mjøs-utvalget var å vurdere i hvilken grad kapitalmarkedene i Norge fungerte effektivt, og foreslå mulige tiltak til forbedringer. Utvalget kom raskt frem til at det norske kapitalmarkedet stort sett fungerer bra, og at det største problemet er knyttet til sviktende tilgang på kompetent kapital i etablerings- og oppskaleringsfasen for nye vekstbedrifter.

Mjøs-utvalget levner i sin rapport liten tvil om at Norge i de senere årene har sakket akterut, i forhold til andre nordiske land, når det gjelder forekomsten av nye vekstselskaper. Følgende sitat er talende: «Når man ser på fremveksten av nye vekstselskaper, har det de siste årene vært et vesentlig høyere aktivitetsnivå i Sverige, Finland og Danmark. Eksempelvis har tilfanget av nye skalerbare selskaper tuftet på bruk av digital teknologi vært spesielt stor i Sverige, og det har de siste ti årene ikke blitt utviklet teknologibaserte selskaper med tilsvarende verdivekst med utgangspunkt i Norge.» Utvalget viser også til at det i 2016 ble registrert kun én børsintroduksjon i Norge, sammenlignet med 55 i Sverige.

Utvalget uttrykker høyst berettiget bekymring når det viser til en tydelig nedgang i antall venturefond-investorer i Norge fra 2008 til 2016, og for at denne utviklingen betyr svekket tilgang på kompetent kapital til lovende gründerprosjekter og vekstbedrifter i Norge. Dette er uheldig, både fordi det påvirker kvaliteten i gründerprosjektene negativt, og fordi det gjør det vanskeligere å tiltrekke ytterligere privat kapital i den første oppskaleringsfasen for nye vekstbedrifter.

Viktige anbefalinger

En styrke ved Mjøs-utredningen er at den gjenspeiler en realistisk forståelse av at kapitaltilgang inngår i et større økosystem rundt gründeren. Kvaliteten på dette økosystemet er også betinget av tilgang til kommersiell og økonomisk kompetanse, samt av muligheten for å tiltrekke nøkkelmedarbeidere fra første stund. Derfor er det viktig at tiltak som forbedrer tilgangen på kompetent kapital ledsages av tiltak som gjør aksjeopsjoner for ansatte i unge selskaper tilstrekkelig attraktive, rent skattemessig, noe utvalget også foreslår.

Samlet sett konkluderer utvalget med at mangelfull tilgang på privat risikokapital, få tidligfase-investeringsmiljøer, få fond-i-fond-investorer og et begrenset tilfang av aktive private eiermiljøer, er begrensende faktorer i utviklingen av norsk næringsliv. Disse begrensende faktorene er særlig utfordrende i lys av den omstillingen norsk økonomi gjennomgår, i forbindelse med at aktiviteten i og etterspørselen fra petroleumsnæringen ikke lenger vil være like sterk som før.

Konkret foreslår Mjøs-utvalget etablering av et tilsvarende fond-i-fond kapitalforsterknings-virkemiddel som i Sverige, gjennomført som et nytt venture fond-i-fond mandat tillagt Investinor. Selv om både utforming, forvaltning og omfang foreslås utredet nærmere, er utvalget tydelig på at tiltaket må tilfredsstille markedskonforme prinsipper, som å stimulere det private kapitalmarkedet og mobilisere privat kapital, ikke fortrenge privat kapital, og at det er private forvaltningsmiljøer som investerer i enkeltselskaper, ikke staten.

Politikkens ansvar

Nå er det å håpe at ansvarlige politikere studerer Mjøs-utvalgets forslag nøye, verdsetter dets betydning for verdiskapende innovasjon og produktiv omstilling, og ikke nøler med å iverksette neste fase: arbeidet med å konkretisere og gjennomføre en norsk fond-i-fond venturekapitalreform.

Ett av regjeringspartiene, Venstre, har dessuten en særlig god grunn til å ta opp hansken. Partiet vedtok allerede på landsmøtet i 2011 å gå inn for en tilsvarende venturekapital-reform som Sverige gjennomførte i 2016, og som Mjøs-utvalget nå har foreslått gjennomført i Norge. Nå er det opp til politikken å levere.

Innlegget ble publisert hos Minervanett 20.4.2018.