Nei til ny arveavgift

Den gamle arveavgiften ble fjernet da de blå kom i regjering, og godt er det. Den innbrakte ikke mye penger, og den fungerte dårlig. Mange går rundt og tror at vi ikke har arveavgift i dag, og flere tar nå til orde for å innføre en ny og bedre avgift. Begge deler er feil. Vi har arveavgift, og den vi har, er god.

Enkelt forklart var den gamle avgiften basert på at man betalte en avgift når noe skulle arves. Det var mulig for mennesker med store formuer å unngå å betale avgiften, dersom de brukte tid, penger, revisorer og advokater. Fordi avgiften var direkte skadelig for næringsvirksomhet, ble det lagt mye arbeid i å unngå den. De som var i denne situasjonen, var heller ikke dem som betalte det som var igjen av det beskjedne arveavgiftsprovenyet på rundt 2 milliarder kroner. De som derimot betalte, var barn og barnebarn som arvet hus og hytter. Før avgiften ble avviklet, utgjorde bolig og bankinnskudd over 80 prosent av de verdiene man betalte avgift for, dvs. ikke for næringsverdier i særlig grad.

Det nye prinsippet – kontinuitetsprinsippet – er basert på en helt annen logikk. Man skatter ikke når man arver, men når man selger det man har arvet. Kontinuitet vil si at verdien av det man arver, ikkejusteres. Man arver den verdien far, mor, bestefar eller bestemor hadde, og den skatteposisjonen de hadde. Det gjelder for aksjer, og for hus og hytter.

For aksjer og bedrifter er prinsippet fint, fordi det betyr at man skatter av gevinsten når man selger. Gevinsten regnes ut som forskjellen på verdien man overtok for og det man senere selger for. Enkelt sagt vil ikke et dødsfall og en arveoverføring forstyrre verdifastsettelse og senere skattepliktig gevinst, dersom neste generasjon velger å selge det de har arvet. Dessuten bidrar det nye arveprinsippet til noe helt vesentlig; skatten forfaller når likviditeten er til stede. Har du solgt, har du penger til å betale skatt med.

Kontinuitetsprinsippet er ikke en skattelettelse til «de rike», de skatter av alle gevinster når de selger. Skattelettelsen er heller en gave til alle boligeiere. Primærboligen, altså den boligen du selv bor i, kan du selge skattefritt, også om du har arvet den. Løsningen her er ikke en ny arveavgift, men en helhetlig gjennomgang av hvordan vi skattlegger egen bolig, arvet eller kjøpt.

Det er ikke bare det siste årets boligprisvekst i Oslo som bør sette i gang en debatt om beskatning av egen bolig. Skal man beholde kontinuitetsprinsippet også for primærboliger, vil en moderat gevinstbeskatning for alle som selger bolig, være en løsning. Avvikling eller modifisering av rentefradraget er en annen løsning.

Innlegget var publisert på Fastings blogg mandag 12. september 2016.