Formuesskatt

Null hull i aksjeskatten fortsatt

En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.

Publisert: 10. november 2024

Skrevet av Thor Leegaard og Mathilde Fasting.

Det er hyggelig at Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss mener at Thor Leegaard er en dyktig og prisvinnende advokat (DN 6. november), men når de trekker frem et sitat fra 2020, uten å sette det inn i kontekst, får vi klargjøre. Hvis de hadde lest hele Leegaards kronikk i Finansavisen, hadde de forstått at den var en reaksjon på et svakt begrunnet bruk av begrepet skatteparadis.

Fritaksmetoden i Norge kan på noen områder gi bedre resultater enn tilsvarende metoder i andre land, men på langt nær alltid.Vi noterer videre at Mogstad og Elvik Næss ser at det ikke er noen store skattehull i dagens aksjonærmodell med fritaksmetode. De ønsker riktignok en ny utredning, men Morten H. Christophersen har vist i innlegg i DN 6. november at metoden er grundig behandlet, senest i 2022.

Den stadige referansen til store og ubeskattede, tilbakeholdte midler i holdingselskapene, gjør at man får inntrykk av at de vil selve fritaksmetoden til livs, og ikke deler av den. Før fritaksmetoden var det store utfordringer med reinvesteringer og med omorganiseringer i konserner. Fritaksmetoden lettet kapitalflyten og selskapsorganiseringen. Fjerning vil få omfattende, negative følger for reinvestering, og beskatning vil bli ekstremt komplisert. Ikke minst måtte man skille mellom tilbakeholdt kapital i flere ledd i eierkjeder.

De estimerte, tilbakeholdte midlene på 3100 milliarder kroner er neppe satt i banken eller brukt på wienerbrød til styret, men er reinvestert i eksisterende eller ny virksomhet. Det viser at modellen har gitt de konsekvensene som var tilsiktet.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.11.2024.