Norsk politikk

Rødt er mer enn langt nok til venstre

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate, skriver Gard Løken Frøvoll.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 16. januar 2021

Trygve Svensson i Agenda skriver 11. januar at han ønsker seg et parti til venstre for Rødt. Isolert sett er dette et svært oppsiktsvekkende ønske, siden Rødt er et kommunistisk parti.

Men leser man hele innlegget, ser man at det Svensson egentlig ønsker, er et parti som øker skattene mer enn Rødt. Svensson viser til at den borgerlige regjeringen har senket skattene med 30 milliarder kroner siden 2013, og at SV og Rødt i sine alternative statsbudsjetter «bare» øker skattene med henholdsvis 18 og 29,7 milliarder kroner.

Et parti som ønsker å øke skattene enda mer, finnes allerede. MDG vil øke skattene i 2021 med hele 32,5 milliarder kroner. MDG er altså «til venstre for Rødt» ifølge Svenssons begrepsbruk.

Svensson kaller SV og Rødts forslag til formuesskatt «over­raskende pragmatisk» og moderat. Som om pragmatisk og moderat er negativt ladede ord. Om Arbeiderpartiet skriver han at det er forståelig at «et ansvarlig­, sosialdemokratisk parti ikke går inn for å snu åtte år med skattekutt i en hånd­vending». Svensson mener altså at det ansvarlige er å gjøre som Arbeiderpartiet, å heve skattene langsomt, mens det han ender med å ønske seg, er et nytt og mer ytterliggående parti enn Rødt.

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate. Regjeringen har brukt nesten åtte år på å senke skattene med 30 milliarder kroner. Dette tilsvarer 4 milliarder i året, som utgjør ca. 0,3 prosent av statsbudsjettet. Samtidig har regjeringen øst på med oljepenger, slik at offentlige utgifter og offentlig sektor bare har fortsatt å vokse. Hvor fornuftig den økte oljepenge­bruken har vært, er en egen diskusjon. Poenget er at regjeringen har senket skattene moderat, år for år. Rødt og MDG vil øke skattene med rundt 30 milliarder kroner fra ett år til et annet! At Svensson mener dette er så moderat at vi trenger et nytt og mer ytterliggående parti, er vanskelig å forstå.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 14.1.2021.

Relatert

Mathilde Fasting

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.

FormuesskattSkatt og avgifter

Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug blir statsminister

Toneangivende aktører vil ikke at Frp skal bli for stort. Men de kommer til å løfte Listhaug inn i statsministerboligen.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kristin Clemet

Får vi et nytt politisk landskap?

Er det noe som kan forene de borgerlige partiene igjen, eller går det mot en skilsmisse før valget i 2029?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Eirik Løkke

Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Aksel Braanen Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene.

FormuesskattSkatt og avgifter

Lars Kolbeinstveit

Høyre kan lære av Kristelig Folkeparti

KrF har de siste årene fremstått som en moderne organisasjon.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Eirik Løkke

Hvem vant debatten om formuesskatt? 

Jeg er enig med dem som hevder at formuesskatt-debatten tok for mye plass i valgkampen. Ikke fordi den var uviktig, men fordi man i større grad burde diskutert fordeler og ulemper med hele skattesystemet.

FormuesskattSkatt og avgifter