fly — Bildet er tatt av 宅-KEN fra Pixabay.

Skatt som gjør vondt verre

Forslaget til utflyttingsskatt gjør vondt verre for norsk eierskap.

Publisert: 5. juni 2024

Det er kommet inn 153 høringssvar til regjeringens forslag til reviderte utflyttingsskatteregler. Innvendingene som kommer, bør leses nøye, fordi det foreslåtte regelverket vil gjøre det vondt verre for norsk eierskap og effektivt stenge utenlandsk kompetanse ute.

Forslaget fra regjeringen kommer fordi Norge etter regjeringsskiftet i 2021 har opplevd den største utflyttingen av norsk investorer noen gang. Det skyldes i hovedsak at beskatningen av norsk næringsvirksomhet ble økt kraftig.

Da tilsvarende skjedde i Frankrike, ble formuesskatten der avskaffet, og franskmenn flyttet tilbake. I Norge er svaret på utflyttingen å stramme ytterligere til, slik at det i praksis ikke blir mulig å flytte ut som investor eller eier. Det skal ikke mer enn en aksjeformue på 500.000 kroner til før de foreslåtte reglene vil gjelde.

Regjeringen argumenterer for at de justerte reglene er nødvendige for likebehandling, og for at midler som er opptjent i Norge, skal beskattes i Norge. Det foreslåtte regelverket innebærer ikke likebehandling. Det er kontinuitet i beskatningen av arvede verdier ved død for norskboende eiere, mens utflyttingsskatten vil forfalle umiddelbart, dersom en eier er flyttet ut og dør innen 12-årsgrensen, selv om arvingene bor i Norge.

Det kan i verste fall gi en skatteprosent på 61 på marginen, dersom skatteregningen skal finansieres ved utbytte.Et samlet skatteutvalg, Torvik-utvalget, gikk inn for å beholde aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Den er basert på beskatning ved realisasjon, ikke på «papirgevinster».

Det foreslåtte regelverket bryter med realisasjonsprinsippet og tar heller ikke hensyn til at verdier kan synke, eller at bedriften kan gå konkurs etter utflytting. Det siste er en svært aktuell problemstilling for gründere med ekspansjonsplaner.

Mens skattebidraget ved opparbeidede verdier for en norsk bedriftseier skjer ved en utbytteskatt på 37,84 prosent, kan skattebyrden ved forslaget til utflyttingsskatt dobles, til rundt 75 prosent for en som flytter ut til et land med utbytteskatt på norsk nivå, fordi utflyttingsskatten må betales privat, gjennom uttak av utbytte, og utbytteskatt derfor må legges til.

Reglene vil skremme bort kompetanse og potensielle gründere fra utlandet, og vil gjøre det mest rasjonelt for ambisiøse norske gründere å flytte ut før verdiene opparbeides. Tar man med de dynamiske virkningene, er det mer rimelig å legge til grunn at Norge netto vil tape skatteinntekter, ikke tjene på det, slik de enkle regnestykkene fra Finansdepartementet i regelforslaget legger til grunn.

Skulle regelverket bli vedtatt slik det står nå, på tross av de mange negative høringssvarene, vil det gjøre det verre for alle som ønsker å skape og drive næringsvirksomhet i Norge.

Næringsminister Cecilie Myrseth står, i et oppslag i Aftenposten, på Gardermoen med plakater som ønsker «Sveits-farerne» velkommen hjem for å bygge landet. Det foreslåtte regelverket for utflyttingsskatt og den tilhørende beskatningen av norsk næringsliv vil dessverre kunne føre til flere flyavganger til Sveits enn returer til Norge.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 3.6.2024.