Næringsliv

Skatten skal også stimulere til verdiskaping

Om Alstadsæter skulle få gjennomslag for sitt forslag om å utrede en ny skattereform, må også hensynet til verdiskaping være helt sentralt. Dette er spesielt viktig nå som Norge skal omstille seg bort fra en oljedrevet økonomi. Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet

Publisert: 28. februar 2020

«Vi treng ein ny skattereform», skriver Annette Alstadsæter i Dagens Næringsliv 25.2.

Alstadsæters begrunnelse er at «mange av skatteendringane det siste åra bidrar til auka ulikhet», og at «det er på tide å vurdere den totale fordelingseffekten av skattesystemet».

Begrunnelsen står i en viss kontrast til funn flere SSB-forskere har gjort, og som viste at den omfordelende virkningen av skattesystemet har vært om lag uendret fra 2013 til 2019. Andre forskere ved SSB har kommet til andre resultater, men denne forskningen er foreløpig ikke publisert.

Den mulige uenigheten mellom Alstadsæter og SSB-forskerne bør likevel ikke hindre oss i å diskutere hvorvidt vi bør forsøke å gjøre et i hovedsak godt skattesystem enda bedre.

Alstadsæter reiser tre viktige spørsmål som hun mener at vi trenger svar på, og som, etter hennes mening, bør legge grunnlaget for et «reelt uavhengig» utvalg som skal komme med forslag til hvordan fremtidens skattesystem kan se ut – og at det skal skje uten politiske føringer eller avgrensninger i mandatet.

Problemet med forslaget er at hun selv, gjennom sitt eget forslag, legger tydelige føringer på mandatet.

Hun nevner for eksempel ikke at det, i forbindelse med skattereformen av 2005, var et flertall på Stortinget som forutsatte at formuesskatten skulle trappes ned og avvikles i forbindelse med at utbytteskatten ble innført. Hun nevner heller ikke at verdsettelsesreglene i formuesskatten før og under Solberg-regjeringen er endret, noe som har gitt økt betalt formuesskatt på næringsinvesteringer. Hun nevner ikke at den gamle arveavgiften særlig traff boliger, men at den er erstattet av et kontinuitetsprinsipp, som gjør at særlig næringsformue nå vil komme til beskatning når den blir realisert og da ofte vil få en høyere skatt enn før. Og hun nevner ikke at den såkalte fritaksmodellen ble innført først og fremst for å hindre dobbeltbeskatning.

Alstadsæter nevner heller ikke at et skattesystem har mange andre oppgaver utover å bidra til god fordeling, eller at god fordeling først og fremst må sikres gjennom å føre en god utdannings- og velferdspolitikk. Skattesystemet skal bidra til å finansiere fellesgodene, men det skal også bidra til en mest mulig effektiv ressursutnyttelse, miljøvennlig adferd og til verdiskaping og vekst. Stabilitet, likebehandling og forutsigbarhet er også viktig, blant annet for å unngå at Norge blir betraktet som et land der den politiske risikoen ved å investere er for høy.

Alstadsæter er en av flere akademikere som deltar i skattedebatten i Norge, og som ofte har en sentral posisjon når skattespørsmål skal utredes. Mange av akademikerne er selvsagt meget dyktige, men det er et problem at så få av dem er opptatt av skattens virkning på verdiskaping, og at så få av dem har kompetanse på de konkrete forhold som vanlige bedriftsledere og -eiere møter.

Så om Alstadsæter skulle få gjennomslag for sitt forslag om å utrede en ny skattereform, må også hensynet til verdiskaping være helt sentralt.

Dette er spesielt viktig nå som Norge skal omstille seg bort fra en oljedrevet økonomi. For å sitere sentralbanksjefen: «Bedrifter skal søke seg over mot nye markeder, ny virksomhet skal etableres og arbeidstakere skal over i nye jobber», og det tar tid. Da er brå og negative endringer i rammebetingelsene ekstra uheldig.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 26. februar 2020.