Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ulikhet

Usaklig av Kaski

Vår fremstilling av løsninger som er typiske for høyre- og venstresiden, er altså ikke grepet helt ut av luften.

Kristin Clemet

Publisert: 2. september 2021

I VG 30.8. kaller stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) meg for en «bløffmaker». Innlegget er et godt eksempel på hvordan politikken av og til totalt opphører å være en arena for noenlunde saklig diskusjon.

Kaski påstår at min kollega Marius Doksheim og jeg har ment at SV ikke er opptatt av skole eller arbeid for å redusere ulikhet. Deretter retter hun skytset mot Høyre, som jeg antar kan svare for seg selv.

Kaski nevner ikke med ett ord hva vår artikkel (27.8.) dreide seg om.

Det vi skrev om, var en landsrepresentativ undersøkelse der følgende spørsmål ble stilt: «Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge?»

Det ble det listet opp 13 svaralternativer, der de spurte kunne rangere dem etter viktig og mindre viktig.

Resultatet av undersøkelsen er at det som veldig mange vil betrakte som typiske løsninger som høyresiden legger vekt på, for eksempel en god skole og et velfungerende næringsliv som kan skape arbeidsplasser, ble ansett som viktigere enn typiske løsninger som venstresiden legger vekt på, som for eksempel økt skatt for de rikeste.

Dette betyr selvsagt ikke at venstresiden ikke er opptatt av skole, eller at høyresiden ikke er opptatt av skatt. Alle partier i Norge er opptatt av alle typer tiltak, men de vektlegger betydningen av dem forskjellig. Hvis ikke de gjorde det, ville de neppe vært forskjellige partier.

Og siden Kaski nå selv har gjort dette til en debatt om forskjellene på partiene i synet på skolens betydning for ulikhet, kan jeg legge til følgende:

Jeg har deltatt i debatten om sosiale og økonomiske forskjeller i mange år. Jeg har også, slik Kaski nevner, vært utdannings- og forskningsminister. Jeg vet derfor utmerket godt at det er forskjell på høyre- og venstresiden i synet på hva som bør være skolens viktigste oppgaver og hvordan oppgavene bør løses.

Når jeg og andre har trukket frem god utdanning som det kanskje viktigste langsiktige virkemiddelet for å forebygge og dempe ulikhet, har representanter for venstresiden ofte ment at det betyr lite sammenlignet med for eksempel økt skatt for de rikeste. Det samme fremkommer i grunnen av SVs siste ulikhetsrapport, der svært mange tiltak dreier seg om høyere skatt eller lavere inntekt for de rikeste, mens bare ett tiltak så vidt dreier seg om skole, og det gjelder gratis SFO.

Vår fremstilling av løsninger som er typiske for høyre- og venstresiden, er altså ikke grepet helt ut av luften.

Innlegget er publisert hos VG 31.8.21.

Publisert: 14. desember 2021
Økonomiske forskjeller Skolepolitikk SV
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Lærer som vasker tavle med svamp
Skjalg Stokke Hougen

Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver

Nordmenn vil ha en skole med disiplin, fokus på grunnleggende ferdigheter og tydelige lærere.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Barnesko, sko
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?

Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Barn, leser, sosiale forskjeller, skoleferie, bøker, utdanning, skole, lære
Kristin Clemet

Aftenposten kaller Høyres skoleforslag «lettvint». Dessverre er det avisen selv som er lettvint her.

Selv har jeg sans for synspunktet om at vi samlet sett går for lenge på skolen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Skolepolitikkens røtter

Først og fremst drives utdanningspolitikere i liberale demokratier av et ønske om å skape en så god skole at den kan fylle sitt samfunnsoppdrag, også når verden er i endring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skoleelev som rekker opp hånden
Kristin Clemet

Freidige og spekulative professorer

I en kronikk i Aftenposten 29. januar advarte professorene Hilmar Mjelde og Tom Are Trippestad mot å importere populistisk utdanningspolitikk fra Donald Trump og USA.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo