Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
studenter utdanning
Bildet er tatt av Andrew Tan fra Pixabay.
Høyere utdanning og forskning

Studentbevegelsen mangler et politisk prosjekt

Svaret fra Norsk studentorganisasjon er stort sett alltid at man må gi studentene mer penger. Det gjør at studentbevegelsen ligner på et ensaksparti.

Oda Oline Omdal

Publisert: 13. september 2024

Studentbevegelsen er godt etablert i Norge. De fleste utdanningsinstitusjonene har et studentparlament der studentene stemmer frem representanter som kjemper for de sakene studentene er mest opptatt av.

Men når vi diskuterer hvordan norske studenter skal få det bedre, er svaret fra Norsk studentorganisasjon stort sett alltid at man må gi studentene mer penger. Det er synd. Ikke bare fordi det undergraver bevegelsens troverdighet, men også fordi det antagelig finnes gode løsninger som drukner i håpet om mer penger fra Lånekassen eller statsbudsjettet.

Skeptisk til arbeidserfaring

Det er ingen tvil om at økonomien påvirker hverdagen som student, og for noen kan usikkerhet knyttet til økonomi også påvirke den psykiske helsen. Derfor er det også bra at studentorganisasjonene, med NSO i spissen, setter temaet på dagsorden.

Men heller enn å bare si at alle må få mer penger bør studentorganisasjonene også komme med andre politiske løsninger. En ordning som kunne gjort studenthverdagen enklere, er for eksempel å innføre studentjobber etter modell fra Danmarks «studenter-jobs».

Dette er et konsept der både private og offentlige arbeidsgivere utlyser stillinger med et typisk omfang på 12–20 timer i uken. Lønnen er noe lavere enn for andre arbeidstagere, men baserer seg på en rekke bestemte kriterier. Studentene jobber gjerne mindre i eksamensperioden, og mer på sommeren ved ferieavvikling. Slik sikres studentene relevant arbeidserfaring, som også kan gjøre overgangen til arbeidslivet enklere.

Ordningen er nok ikke perfekt, men den vil garantert være attraktiv for både arbeidsgivere og studenter. Noen yrkesgrupper og organisasjoner utlyser studentjobber i Norge, men det er lite systematisert og foregår i langt mindre utstrekning enn i Danmark.

Norske studenter har delt positive erfaringer med ordningen. Ikke overraskende er NSO skeptisk til dette tiltaket, og mener at når flere jobber, er det er symptom på at studiestøtten er for lav. Leder i NSO, Kaja Hovdenak, begrunner videre skepsisen med at hun tror studenter får mindre trygghet i arbeidslivet, og er bekymret for at deltidsjobb skal bli en «naturlig del» av studenttilværelsen.

Følger etter venstresidens ideologi

Burde det ikke være bra at en studierelevant deltidsjobb blir en naturlig del av studenttilværelsen? Om noe er det jo positivt at utdanningsinstitusjonene og arbeidsplassene kan samarbeide enda tettere.

Arbeidsgiverne får bruke studentenes nye og oppdaterte kompetanse, og studenter får arbeidserfaring å vise til. Det er altså en vinn-vinn-situasjon. Men svaret fra NSO er fortsatt mer penger.

Denne avfeiingen av alternative politiske løsninger bidrar til at studentbevegelsen ligner mer på et ensaksparti enn et prosjekt for å bedre studenthverdagen. For studenthverdagen er heldigvis mer enn penger. Det handler også om rekruttering til samfunnskritiske yrker, regulering av tomter til studentboliger, opptak av forelesninger, fleksible studiehverdager og inntaksordningen – for å nevne noe.

NSO påstår at de skal representere alle studenter i Norge. Da er det rart at de enten prater om mer penger til alt, eller følger etter venstresidens ideologi i alle saker. Eksempelvis er de negative til at utenlandske studenter skal betale studentavgift, enda dette tjener norske studenter. De er også mot å få mer valgfritt lån fra Lånekassen, og nekter å se på inntekts- og formuesbegrensningene i Lånekassen. Og i diskusjonen om leiemarkedet er svaret å øke stipendet, snarere enn å diskutere hva som gjør at leieprisene stiger og hvordan det kan løses.

Studentorganisasjonene låser seg med andre ord fast i et spor, hvor muligheten for reell påvirkning er svært liten. Muligheten for å påvirke er der, men da må man også tørre å se på politiske løsninger som påvirker studenthverdagen som helhet.

Teksten er publisert i Subjekt 11.9.24.

Publisert: 11. september 2024
Høyere utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Skoleelev som rekker opp hånden
Kristin Clemet

Prinsippløst av Jonas Gahr Støre

I et leserinnlegg i Østlendingen , som senere er omtalt i Dagen , går Jonas Gahr Støre til frontalangrep på friskolene eller det han foretrekker å kalle «privatskoler».
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Lærer som vasker tavle med svamp
Skjalg Stokke Hougen

Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver

Nordmenn vil ha en skole med disiplin, fokus på grunnleggende ferdigheter og tydelige lærere.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Friskoler, friskole, utdanning, skole, fantasi, kreativitet, bok, lese, drømme, lære, barn, foreldre
Jan Erik Grindheim

Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?

Direkte innblanding fra politikere i hva forsknings- og utdanningsinstitusjoner bør drive med, kan føre galt av sted.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Barnesko, sko
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?

Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo