Hva er MDGs skolepolitikk?
Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.
Publisert: 10. september 2021
Tidligere her i Minerva skrev jeg om Rødts skolepolitikk, basert på et Civita-notat som gjennomgår de ulike partienes skolepolitikk. Denne gangen er turen kommet til et annet «radikalt» parti i den rødgrønne blokken (selv om partiet selv omtaler seg som blokkuavhengige).
MDG regnes for å være et ensaksparti, med hovedfokus på miljø og klimaproblemet. Likevel er deres skolepolitikk overraskende gjennomtenkt og ideologisk interessant.
Miljø- og klimapolitikk, som ellers er svært dominerende og en rød tråd i MDGs stortingsprogram, er lite fremtredende, dog med noen unntak. Ellers er deres skolepolitikk overraskende borgerlig.
Rødgrønn skolepolitikk
MDG innleder sitt kapitel om «oppvekst og utdanning» med å understreke at «barndommen har en egenverdi». Partiet påpeker videre at «skolen skal utvikle grunnleggende holdninger, verdier og kompetanse som enkeltmennesket og samfunnet trenger og har glede av».
MDGs syn på dagens skole som for preget av testing og målstyring, deles av de fleste rødgrønne partiene, samt KrF.
Partiet vil begrense bruken av karakterer i grunnskolen, at skolen fra første til fjerde trinn i hovedsak skal være leksefri, fjerne karakterer i orden og oppførsel i ungdomsskolen og gjennomføre alternativer til dagens eksamen i VGS. MDG deler også de rødgrønnes ambisjoner om blant annet gratis (og bærekraftig) skolemat og læreplassgaranti.
Borgerlig og liberal skolepolitikk
Deretter følger en del skolepolitikk som har en ganske utpreget borgerlig og liberal ideologi. Særlig gjelder dette i forholdet mellom foreldre/familie og skolen/institusjonen og vektlegging på skolens mange ulike formål.
MDG begrunner blant annet sin motstand mot heldagsskolen slik: «I historisk sammenheng tilbringer barn mer tid på skolen enn noensinne. Fri lek, tid med familien og aktiviteter utenfor skolen er også viktig for barns utvikling og dannelse. De Grønne vil verne om barns tid utenfor skolen, og går derfor mot utvidelser av skoledagen.»
Videre har partiet en politikk om hjemmeundervisning som er unik i den norske partifloraen. MDG skriver at de ønsker å «sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn», og understreker en motstand mot «å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt». Selv om det – meg bekjent – ikke er noen partier som ønsker å gjeninnføre en skoleplikt, har altså MDG et utpreget borgerlig syn og begrunnelse på maktforholdet mellom staten og familien.
Partiet er også ganske positivt til private (fri)skoler, når de skriver at de «vil beholde, men ikke øke, adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil».
Når det kommer til kristendommens plass i skolen, har partiet et mer liberalt, snarere enn borgerlig, syn og ideologi. Partiet vil «erstatte KRLE med faget FRED (filosofi, religion, etikk og dialog) som et inkluderende religions- og livssynsfag i norsk skole». Her deler partiet altså standpunkt med SV, Venstre og Rødt.
MDG har også – som eneste parti – et forslag som nok vil ringe godt i ørene hos mange ungdommer. Partiet ønsker nemlig å støtte prøveprosjekter i ungdomsskolen og videregående med skolestart senere på dagen.
Også litt «grønn» skolepolitikk
Men man kommer ikke unna en helt særegen «grønn» skolepolitikk for et parti som har miljø- og klimasaken som eksistensberettigelse.
MDG vil «gi støtte til skoler som vil opprette skolehager» og «gi mat- og helsefaget et kraftig løft i form av økte budsjetter til råvarer og egenproduksjon av mat på skolene, samt ressurser til å ansette kompetente lærere i faget».
Partiet vil også «innføre klima- og miljøfag som valgfag på skoler i hele landet, og fortsette utviklingen av et klima- og miljøprogram» på VGS.
Ellers har MDG en skolepolitikk som er lite preget av miljø- og klimasaken. Selv om partiet har en del politikk som deles med de andre rødgrønne partiene, begrunnes skolepolitikken overraskende mye i borgerlige og liberale verdier.
Partiets skolepolitikk er nok nærmest KrF og Senterpartiet (minus syn på kristendom og norsk kultur). MDGs skolepolitikk lever altså opp til idealet om blokkuavhengighet.
Innlegget var publisert i Minerva 8. september 2021.
Relatert
Aftenposten og skolen
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Sylvi Listhaug blir statsminister
Får vi et nytt politisk landskap?
Høyre kan lære av Kristelig Folkeparti
