Dypviks fikse ideer
Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.
Publisert: 28. januar 2024
Astrid Sverresdotter Dypvik har tydeligvis ikke forstått hva jeg skrev i mitt innlegg i Dag og Tid 12. januar. Så la meg gjenta:
Ingen vet med sikkerhet hva årsakene er til nedgangen i de siste Pisa-resultatene. Forskerne antar at pandemien er en del av forklaringen, og det virker plausibelt.
Hva de andre forklaringene er, vet vi ikke, men mange deltar i debatten om dette, både i Norge og andre land.
I mitt innlegg listet jeg opp en rekke mulige forklaringer, hvorav noen nok er mer sannsynlige enn andre.
Blant de mer kuriøse og, etter min mening, useriøse «forklaringene» er den Sverresdotter Dypvik kommer med, nemlig «fikse ideer» som politikere har hatt, og som de nærmest har lurt skolen til å innføre.
Hvis skolepolitikken bygger på «fikse ideer», bygger den neppe på den beste kunnskapen vi har. Men det gjorde skolepolitikken tidlig på 2000-tallet.
Den bygget på den beste forskningen vi hadde, på evalueringer av tidligere reformer, omfattende utredninger og høringer og bred enighet i Stortinget.
Dette betyr ikke at alt som ble gjort, var riktig, eller at det ikke er kommet til ny kunnskap siden. Men «fikse ideer» var det ikke.
Jeg aner ikke hva Sverresdotter Dypvik vet om skole, og hvor mye hun har satt seg inn i forskningen.
Det hun har lagt frem av argumenter i sine innlegg så langt, gir i hvert fall ingen veiledning for dem som er opptatt av at norsk skole skal bli bedre.
Teksten er publisert i Dag og Tid 26.1.24.
Relatert
Aftenposten og skolen
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?
